I kloridene av de mest elektropositive grunnstoffene, det vil sialkali, ogjordalkalimetallene, erionebinding fremtredende, og kloratomene kan beskrives som enverdig negative kloridioner, Cl⁻. Et typisk eksempel ernatriumklorid, medkjemisk formel NaCl, som er satt sammen av positive natriumioner, Na⁺, og negative kloridioner, Cl⁻ (sekjemisk binding).

De ioniske kloridene har utpreget saltkarakter og kan betraktes somsalter avsaltsyre, HCl. De erkrystallinske stoffer med høyt smelte- og kokepunkt. Natriumklorid har for eksempelsmeltepunkt 801 °C ogkokepunkt 1440 °C.

De fleste klorider løser seg lett i vann, og da blir de fullstendig dissosiert i ioner. Tungtløselige metallklorider er for eksempelsølvklorid, AgCl;kvikksølv(I)klorid, Hg₂Cl₂;blyklorid, PbCl₂; og noenbasiske klorider som vismutoksidklorid, BiOCl.

I kloridene til de mindre utpregede elektropositive grunnstoffer, somhydrogen og grunnstoffene i gruppe 14–16 i grunnstoffenesperiodesystem, har den kjemiske bindingen større eller mindre grad avkovalent karakter. Slike klorider er gjerne væsker eller gasser ved vanlig temperatur og trykk. Noen eksempler erhydrogenklorid, HCl, ogkarbontetraklorid, CCl₄.

Iorganiske forbindelser kan klor erstatte ett eller flere hydrogenatomer. Et eksempel erkloroform, CHCl₃, som er avledet avmetan, CH₄.

• klor
• kjemi