klimatilpasning
Skrevet av
Dr. phil.Rasmus Benestad
ForskerBård LahnCICERO Senter for klimaforskning
ForskerJo Halvard Halleraker
Klimatilpasning er å ruste seg mot endringer i værrelatertrisiko knyttet opp motklimaendringer.
Faktaboks
- Også kjent som
klimatilpassing
Klimatilpasning innebærer en risikovurdering, planlegging, og iverksetting av tiltak som gjør samfunnet mindre sårbart overfor farlig vær- ogmeteorologi-relatertenaturskader ognaturkatastrofer, særlig i og langs vassdrag.
Eksempler kan være å sikreinfrastruktur ved å dimensjonere for mer ekstremnedbør ogvind, å forebygge eller redusere risiko vedflom, rassikring,springflo, planlegge for nyeskadedyrarter eller sykdom,restaurere natur, bevarenøkkelarter, opprettholde viktigeøkosystemfunksjoner ellernaturbaserte løsninger. Andre eksempler er planer for å sikrematsikkerhet ogkraftproduksjon, økt mangfold innenturistnæringen for å gjøre den mindre avhengig av vær, spre risiko gjennomforsikringsordninger, og gjennombistand og internasjonalt samarbeid.Værvarsling og særlig varsel omekstremvær er også en viktig form for klimatilpasning.
Formål
Et resultat av en vellykket klimatilpasning er at katastrofer forbundet medvær ogklima ikke kommer helt overraskende på, men inntreffer som en kalkulert risiko. I en ideell verden burde man ha en komplett beskrivelse avklimarisiko forbundet med ulike meteorologiske forhold. Indirekte ringvirkninger, derimot, kan være vanskeligere å få en god oversikt over.
Risiko ersannsynlighet for at en hendelse inntreffer, ganget medkonsekvensen. Enoptimal klimatilpasning tilsier at den totale kostnaden av skade og forebygging for samfunnet over tid er så lavt som mulig.
Direkte og indirekte konsekvenser
Konsekvensene av klimaendringene er både direkte og indirekte. De direkte konsekvensene omfatter endringer i lokal værstatistikk, som mer nedbør, høyere temperatur, oftere tørke og mindre snø. Indirekte konsekvenser innebærer en årsakskjede hvor endret værstatistikk i andre deler av verden får samfunnsmessig og økonomisk betydning. For eksempel kanhavnivåstigning ellertørke starte en folkevandring, sviktende avlinger påvirke handel, ellerepidemier spre seg.
Avtaler og regler
Bedre klimatilpasning er et av hovedmålene iklimapolitikken, ved siden av arbeidet for å begrense klimaendringene gjennom reduserte klimagassutslipp.Parisavtalen slår fast at klimatilpasning er en global utfordring som alle medlemsland må bidra til.
Nasjonale føringer
I Norge ligger ansvaret for klimatilpasning hos den aktøren som har ansvaret for en oppgave eller funksjon som blir berørt av klimaendringer, for eksempel en kommune. Av statlige planretningslinjer følger det at kommunene skal vurderenaturbaserte løsninger (blå-grønn infrastruktur) i sin arealforvaltning, og at dersom de allikevel velges grå (tekniske) løsninger skal dette særskilt begrunnes.
Miljødirektoratet er koordinerende etat for klimatilpasning ogNVE har et overordna ansvar innen forebygging av flom og skred. Men arbeidet med klimatilpasning involverer ogsåDSB,NGI,Meteorologisk institutt,fylkene ogkommunene. Klimaloven påleggerRegjeringen å avgi en årlig rapport tilStortinget om arbeidet med klimatilpasning.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Pulg, U., Hauer, C., Flödl, P., Postler C., Stranzl, S., Espedal, E.O, Bodin, C.L., Velle, G. (2022).Flom og miljø i et endret klima – innovative metoder for restaurering og bedre miljøtilstand (NORCE LFI rapport 458)
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
