Kjernebiteren måler 16,5–18 cm, og er kraftig bygd. Nebbet er cirka 15 millimeter tykt, kort og kraftig. Selv om fuglen veier bare 50 gram, har den et nebbtrykk på 50 kilogram. Dette er nok til å knekke hardekirsebærsteiner.

Hele fuglen er gjennomgående ensfarget rødbrun, noe mørkere på ryggen, med en lys halsring. Ellers har den svart maske gjennom øynene og svart smekke. Hunnen er litt mindre markert i tegningene.

Fuglen har et svært hardt og skarpt kneppende «zikk». Sangen er en diskret, oppstykket serie av «zih» og «zrri»

Kjernebiteren er sky og holder seg som regel høyt oppe i trærne. Flukten foregår i lange buer.

De voksne lever i stor grad av frø. Den knekker kirsebærsteiner lett med det kraftige nebbet og spiser kjerneinnholdet. Frukten spiser den ikke. Om våren spiser den også en delknopper oginsekter. Ungene fores medinsekter, gjerne sommerfugllarver. Vinterstid oppsøker den ofte fôringsplasser hvor den forsyner seg av solsikkefrø.

Kjernebiteren bygger skålformedereir i greinkløfter i løvtrær. De tre til seks eggene ruges i 12–13 dager, og ungene flyr etter 14 dager.

Kjernebiteren er utbredt i det meste av Europa, nordvestligeAfrika og store deler avAsia tilJapan. Det er en løvskogsfugl som finnes i varmekjær skog.

Kjernebiteren er en relativt ny art i Norge, og fram til 1959 var den kun påvist hekkende to ganger i landet. Den har økt betydelig i antall fra 1970-årene, og hekker nå fåtallig fra Oslofjord-området til Agder. Den er også påvist hekkende iInnlandet,Trøndelag ogNordland. Videre er den observert nord tilTroms ogFinnmark.BirdLife Norge har anslått bestanden til 2500–10 000 par.

Mange kjernebitere erstandfugler som tilbringer hele året i Norge, mens andre er trekkfugler. Det er blant annet gjort gjenfunn av ringmerkede kjernebitere iFrankrike ogSpania.

• finkefamilien

• BirdID: Faktaside om kjernebiter