Totallengden overskrider sjelden 110 centimeter. Sett ovenfra har den eggformet hode som er bredere enn halsen. Pupillen er en katteaktig, loddrett spalte. Skjellene er glatte uten noen kjøl. Bunnfargen er blågrå, av og til med gulskjær. På ryggen har den mørke tverrbånd eller flekker.

Den er utbredt fra Italia (bare lengst i nordøst i regionen Friuli Venezia Giula) og troligSlovenia og videre østover gjennomBalkan på sørsiden avSvartehavet til Det kaspiske hav. Østgrensen går gjennom det sørligeRussland,Aserbajdsjan ogIran, mens den mot sør finnes tilIsrael. I tillegg finnes den påKypros, samtKreta og mange andre greske øyer. Det er uklart om bestandene i sørøstlige deler av utbredelsesområdet kan regnes til samme art. Bestanden synes å være stabil, og den er ikke truet av utryddelse.

Katteslangen finnes fra havnivå til 1800 meter over havet. Den foretrekker tørt, åpent busklandskap med mange skjulesteder. Den kan også forekomme langs strender.

Den er mest aktiv i skumringen og om natten. Dagen tilbringer den gjerne i skjul under steiner eller i bergsprekker. Om vinteren går den idvale i fire til seks måneder.

Føden består først og fremst av gekkoer og andre øgler. Under jakten prøver den å overraske byttedyrene på deres skjulesteder og lamme dem med sitt giftige bitt.

Paringstiden innledes når den kommer ut av dvale. Et par måneder senere legger hunnen fem til sju egg som klekkes på sensommeren. De nyklekte slangene er 14 til 18 centimeter lange.

De korte, furete gifttennene sitter langt bak i overkjeven, bak øynene. Med en slik plassering er det vanskelig for den å overføre gift til større byttedyr, eller for den saks skyld til mennesker. Katteslangen regnes derfor som ufarlig, og hvis man skulle bli bitt, vil normalt ikke gift kunne overføres. Hvor farlig giften kan være for mennesker, er imidlertid dårlig kjent.Firfisler som blir bitt, lammes etter to til tre minutter.

• slanger
• snoker