Hvis katten kan kontrollere miljøet sitt og ha stor grad av forutsigbarhet, vil den kunne mestre stress godt. Katter trives ikke med det uforutsigbare, slik som uventede besøk av fremmede mennesker eller fremmede katter, og uvante eller uforutsigbare rutiner.

Miljøberikelser er objekter og andre stimuli som stimulerer katten til å utføre naturlige atferder. Klatretre og klorebrett er velkjent, men det finnes også matbokser laget slik at katten må arbeide for å få tak i tørrfôrbiter. Andre miljøberikelser og lekeobjekter er elastisk pinne med fjærdusker i enden, hyller i ulike høyder, åpne pappesker, bordtennisballer, tøymus satt inn medkattemynte (catnip) og papirbiter i enden av en hyssing.

Katten er etrovdyr. Fôr til katt må ha et høyt innhold avproteiner ogfett. Katten kan i liten grad fordøyekarbohydrater. Fabrikkframstilt kattefôr er tilsatt aminosyrentryptofan, siden katten ikke kan produsere dette selv, slik for eksempel hunder kan. Derfor er hundefôr ikke egnet til katt. Katter som spiser tørrfôr må drikke mer vann enn andre katter.

Katter kan vaksineres motkattepest, katteinfluensa og noen andre sykdommer. De kankastreres fra de er cirka et halvt år gamle. Enkelte katteraser er utsatt for spesielle sykdommer eller fysiske skavanker. Eldre katter kan få nyresykdommer, kreft eller bli demente.

Eide katter kan være innekatter eller de kan få tilgang utendørs, utekatter. En katt som er født inne og aldri har vært utendørs kan godt trives innendørs. Dette krever imidlertid mer av eieren.

Det stilles særlige krav til boligen og katteholdet dersom katten holdes som innekatt. Katten må få tilfredsstilt behovene for fysisk utfoldelse, lek og jakt innendørs. Innekatter kan lettere utvikle atferdsproblemer enn katter som også går ute.

Katter som går ute kan ha nytte av en katteluke, slik at de kan gå ut og inn som de selv vil. Om vinteren vil et lunt sted utendørs, for eksempel en kasse med et teppe og en liten åpning ut, bidra til at katten ikke fryser.

Katten har levd sammen med mennesker i rundt 10 000–12 000 år. Tidligere var kattens viktigste oppgave å holdesmågnagere unna hus og matforråd.

En norsk undersøkelse fra 1990-tallet viser at atferdstrekk hos katten som har størst betydning for eieren, er (i prioritert rekkefølge): følelsesmessig hengivenhet og fortrolighet, at katten er kjælen, oppsøker eier, viser sin personlighet og intelligens, reagerer på eierens signaler, er selvstendig, gir lyder, er tilpasningsdyktig og er aktiv og leken (Westbye 1998).

Kontakt med en katt, som andrekjæledyr, kan ha gunstige effekter på menneskets fysiske og psykiske helse, noe det finnes omfattende forskning på de siste 40–50 år. Katten kan bidra til en positiv psykologisk utvikling hos barn. Fysisk kontakt med en katt eller hund kan forebygge hjerte-/karsykdommer ved å redusereblodtrykk,kolesterol og fettstoffer i blodet. Ved å anskaffe et kjæledyr kan man få færre småproblemer med helsen, antakelig en psykosomatisk effekt.

Etter hvert er det blitt mer vanlig, også i Norge, med kjæledyr på sykehjem, og der er katt det vanligste dyret. Katten bidrar til et mer hjemmekoselig miljø og den kan få beboerne til å fungere bedre sosialt og kommunisere mer med andre mennesker.

• katt
• katters atferd

• Mattilsynet: Veiledning om hold av katt
• Mattilsynets nettside om katt
• Norsk Huskattforening
• Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR)

• Braastad, Bjarne O. (2019).Katten: Atferd og velferd, andre utgave, Vigmostad & Bjørke.
• Fogle, Bruce (2004).Den store boken om katten, Spektrum forlag.
• Westbye, Ingrid. (1998).Forskjeller i atferd mellom tre katteraser: arvbarhet av noen atferdsegenskaper, og eierens forhold til sin katt. NMBU.