Lavkarbonstål blir hovedsakelig brukt somkonstruksjonsstål i for eksempel bygninger, broer, biler, løftekraner, skip og oljeinstallasjoner i form av bjelker, profiler, armering, rør, plater, stenger, tråd og annet. Disse stålene leveres mest ivarmvalset (eller varmsmidd) tilstand, oftenormalisert. Noen produkter blir viderebehandlet vedkaldforming som valsing,pressing ogtrekking til for eksempel tynnplater til karosseri og bygninger, blikk til hermetikkbokser og tråd til spiker. De lavkarbonstålene som trenger økt styrke, bliropplegert med mangan (også kalt karbon-mangan-stål hvis manganinnholdet er over 1,2 prosent). Lavkarbonstål har enmikrostruktur som er en blanding avferritt ogperlitt.

Mediumkarbonstål blir brukt iherdet oganløpt tilstand til maskindeler, bolter og muttere, og til enkle håndverktøy som hammere, brekkjern og hagesakser. Stålene herdes som regel gjennom hele godset for å oppnå høy styrke og hardhet. Maskindeler må tåle en overbelastning uten å gå til brudd, og de anløpes derfor kraftig ved en relativt høy temperatur for å få stor seighet. Dette kallesseigherding, og stål som blir behandlet på denne måten, kalles ogsåseigherdingsstål. Verktøy blir anløpt ved en lavere temperatur. Alle disse stålene har en mikrostruktur som består av anløptmartensitt.

Stålene herdes ved avkjøling fra en høy temperatur iaustenittområdet. For et helt ulegert stål krever dette meget rask avkjøling, men selv da må godset være tynt for å oppnå herding i midten som blir langsommere avkjølt enn overflaten. Ved å tilsette legeringselementer kan man få martensitt selv ved lavere avkjølingshastigheter, og spesielt for tykke gjenstander er det nødvendig å opplegere stålet for å oppnå gjennomherding. Mangan er det elementet som økerherdbarheten mest. For eksempel brukes mediumkarbonstål med 0,4–0,6 prosent karbon og 0,6–1,65 prosent mangan til maskindeler som akslinger og tannhjul, og mediumkarbonstål med 0,5–0,6 prosent karbon og 0,6–0,9 prosent mangan brukes til rimelige kniver, økser og skuffer.

Høykarbonstål brukes vanligvis i gjennomherdet og anløpt tilstand til for eksempelfjærer og til verktøy med enkle former som kan herdes i vann og som derfor ikke trenger stor herdbarhet. Martensittens hardhet øker med karboninnholdet, og disse stålene oppnår derfor en hardhet som gjør dem egnet til bruk i kutteverktøy og til formål der det kreves storslitasjestyrke. Stålene anløpes til nødvendig seighet. Stålfiler kan lages av høykarbonstål med 1–1,25 prosent karbon (gjennomherding er ikke nødvendig), men er oftekromlegert (stålet faller da utenfor definisjonen av karbonstål). Et verdenskjent knivstål inneholder 1 prosent karbon, 0,45 prosent mangan og 0,2 prosent silisium.

Høykarbonstål med omtrent 0,9 prosent karbon, 0,5 prosent mangan og 0,2 prosent silisium blir brukt i såkaltpianotråd. Denne kvaliteten blir ikke herdet til martensitt, men blir kaldtrukket fra en stang som etter varmvalsing er blitt bråkjølt ned til cirka 500 °C hvor den er blitt holdt tilaustenittstrukturen har blitt transformert til en svært fin perlittstruktur (tynne lameller,patentering). Under den etterfølgende kaldtrekkingen forfines perlitten ytterligere slik at tråden får en svært høy styrke. Pianotråd benyttes i strengeinstrumenter, i (heis)wirer og som fjærstål.