kappgang
Gangsport. Fra 20 km under OL i Melbourne 1956.
Kappgang er en idrett som skiller seg fraløping ved at utøveren hele tiden må ha kontakt med underlaget med én fot. Den bakerste foten må ikke forlate bakken før den forreste er satt ned.
Faktaboks
- Også kjent som
- gangsport
I tillegg til dette skal beinet være rettet ut i kneleddet før det forlater bakken. Hælen skal settes først i bakken og overkroppen skal være rak. Kappgang er en vanskelig øvelse å bedømme, og i konkurranser er det ikke uvanlig med diskvalifikasjoner for feil gange. Det avgjørende for dommerne er at det skal være mulig å se med det menneskelige øye om begge føttene er løftet fra bakken samtidig. Det blir derfor ikke brukt video som hjelpemiddel. Forskjellig fra kappgang ermarsj, hvor man kan bevege bena fritt.
Øvelser
Kappgjengere konkurrerer på vei og på utendørs eller innendørs bane (friidrettsbane). Distansene er 5–50 kilometer for menn senior og 3–20 kilometer for kvinner senior. For barn og ungdom er det distanser ned til 1 kilometer. Tradisjonelt måles banedistanser i meter og veidistanser i kilometer. Øvelser i internasjonale utendørsmesterskap er 20 og 50 kilometer på vei for menn og 20 kilometer på vei for kvinner, i innendørsmesterskap 5000 meter for menn og 3000 meter for kvinner. Offisielle rekorder noteres bare på bane.
Historikk og organisering
Konkurranser i kappgang oppstod iStorbritannia mot slutten av 1700-tallet, mens faste regler og distanser ble fastlagt i 1860-årene. I Norge var interessen for gangsport stor i 1930-årene, da også marsjkonkurranser samlet mange deltakere.
Internasjonalt er gangsport organisert i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Norsk gangsport ble organisert i 1936 under navnet Norges gangforbund. Siden skiftet det navn to ganger, først til Norges gang- og turmarsjforbund, deretter tilNorges gang- og mosjonsforbund. I 2009 ble det slått sammen medNorges friidrettsforbund.
Mesterskap
Kappgang har vært olympisk idrett for menn fra 1906 (unntatt 1928), med nåværende distanser fra 1932 (50 kilometer) og 1956 (20 kilometer). Kvinnene har vært med i OL siden 1992, først med 10 kilometer og fra Sydney i 2000 med 20 kilometer. Disse distansene står også på programmet i internasjonale friidrettsmesterskap, i EM fra 1934 (kvinner 1986) og i VM fra 1983 (kvinner 1987). Fra 2017 har 50 kilometer for kvinner også vært en del av konkurranseprogrammet i friidretts-VM.
NM er arrangert fra 1936 på bane og fra 1938 på vei, innendørs fra 1988. De mest kjente norske kappgjengerne erEdgar Bruun,Erling Andersen,Thorill Gylder,Kjersti Tysse Plätzer,Erik Tysse,Trond Nymark ogHåvard Haukenes.
NM langdistanse (20 kilometer kvinner og 50 kilometer menn) er ved flere anledninger fra 1998 blitt arrangert sammen med svensk og dansk mesterskap.
Kjersti Tysse Plätzer er den eneste norske OL-medaljevinner i kappgang. Hun tok sølv på 20 kilometer både iSydney i 2000 og iBeijing i 2008.
Trond Nymark ble nummer to på 50 kilometer under VM iBerlin i 2009. Senere ble verdensmesteren, Sergej Kirdjapkin fra Russland, diskvalifisert for doping. Sju år etter mesterskapet ble Nymark tildelt VM-gullet under en seremoni i forbindelse med EM i friidrett iAmsterdam i 2016.
Under OL iRio de Janeiro i 2016 ble nordmannen Håvard Haukenes nummer sju på 50 kilometer.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Beijing 23. august 2015: VM i friidrett iBeijing, Kina.Erik Tysse deltar i 20 km kappgang.
London, England 11. august 2012:Trond Nymark deltar i 50 km kappgang under sommer-OL iLondon i 2012.
Doha, Qatar 28. september 2019:Håvard Haukenes i aksjon, 50 km kappgang under VM i friidrett 2019 iDoha, Qatar.
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.