Kaldera er en kjeleformet fordypning i jordskorpen, vanligvis flere km i tverrsnitt. Disse blir dannet i vulkanske strøk ved at taket eller «proppen» over de flytende massene i dypet synker inn. Dette skjer gjerne under voldsomme utbrudd. Nye vulkaner kan skyte opp i fordypningen, som etter hvert fylles av erosjonsprodukter og vulkanske bergarter. Et kjent eksempel fra USA er det naturskjønne Crater Lake Caldera. I det østlige Middelhav ble det runde havbassenget ved Thera (Santorini) dannet ved at mesteparten av den opprinnelige vulkanøya sank i havet som en sirkelrund propp under en vulkankatastrofe cirka 1500 år fvt.

Under den intense vulkanske virksomheten iOslofeltet i permtiden ble det dannet mange kalderaer. Fordypningene i den tids overflate er forlengst utjevnet ved erosjon, men strukturene i dypet er bevart. Cirka 20 slike dypsnitt under kalderaene viser seg her som ringformede bruddsoner eller runde eruptivganger som samtidig er grense mellom forskjellige bergarter. Karakteristiske kalderastrukturer er for eksempel Bærumskalderaen og Nittedalskalderaen.

På Vøringplatået vest for Bodø fins restene av en undersjøisk kjempekaldera som ble dannet ved vulkanismen under åpningen av det nordlige Atlanterhavet for 50–55 millioner år siden (se ogsåsupervulkan).