I naturen er arten busker med slankekvister som hovedsakelig harblader mot enden av greinene. Bladene er hele og mørkegrønne. Som de andre artene ivortemelkslekta har julestjernemelkesaft som kan virke noe irriterende påhuden.

I enden av kvistene er det samlinger av sterkt røde blader som omgir de egentlige, reduserte blomstene som er samla i særegne strukturer man kun finner hos vortemelkslekta. De sterkt rødehøybladene fungerer som reklameapparat forpollinatorer, men er ikke en del av blomstene.

Blomstene hos julestjerne er små,enkjønna og har verkenbegerblad ellerkronblad. Blomstene er samla i grønne, krukkeforma strukturer (cyathier) med én hunnblomst som kun består avfruktemne oggriffel, og en rekke reduserte hannblomster som kun består av énpollenbærer. Tilknytta hver av disse krukkeforma strukturene sitter det et leppeforma, gultnektarium der belønningen for pollinatorene,nektaren, skilles ut. Julestjerne besøkes av flere typer insekter, blant annetdagsommerfugler.Fruktene hos julestjerna er enkapsel.

Julestjernas opprinnelig voksesteder er fraSinaloa i vestligeMexico tilGuatemala, men arten dyrkes somprydbusk i varme områder over hele verden.

Julestjerne er den mest populære potteplanta knytta til julehøytida, og er den mest solgte potteplanta i verden samla sett. INorge selges det om lag seks millioner julestjerner hver sesong, og på verdensbasis er antallet flere hundre millioner planter.

I dag finnes det over hundre kultivarer av julestjerne. Det er særlig fargene på høybladene og graden av forgreining som varierer mellom kultivarene. Den klassiske rødfargen på høybladene er fortsatt den mest populære, men det finnes også julestjerner med hvite, rosa, gulaktige eller mangefarga høyblader.

For å utvikle planta fra de ville variantene til dagens potteplanter har det vært nødvendig med utvikling av en rekke teknikker. Først og fremst er julestjerne enkortdagsplante, det vil si at den blomstrer først når daglengden kommer under en gitt lengde. Oppdagelsen av dennefotoperiodismen i 1920 førte til at dyrkere av julestjerne kunne kontrollere blomstringstidspunktet for plantene sine. I naturen er dette entilpasning for at blomstring skal skje til rett årstid, i dette tilfellet fra november til januar. I dyrking har det vist seg at julestjerne trenger totalt mørke i nær tolv timer per døgn for å blomstre normalt. Det tar fra to til tre måneder med slik døgnrytme før blomstene modnes. Kun en meget kort lyspåvirkning i nattperioden vil nullstille plantenes blomstringsforberedelser.

En annen nødvendig forutsetning for julestjerne som potteplante er kortere stengler. Dette har man oppnådd ved hjelp av flere teknikker, blant annetavl,poding ogbeskjæring som kan gi opphav til forgreining. Viktigst er trolig tilstedeværelsen avfytoplasma, som erbakterier som finnes i planterssilvev der de påvirkerplantehormonenes funksjoner. Virkningen til fytoplasma ble først forstått på 1990-tallet, men er seinere påvist i de fleste forgreinakultivarene.

Julestjerne er ikke giftig, men plantesaft kan framkalle irritasjon og sår på huden. I tillegg kan inntak av plantedeler framkalleallergiske reaksjoner.

Julestjerne var kjent iMesoamerika og ble dyrket og samlet fra naturen lenge før europeerne kom dit. Arten ble kjent iEuropa og forvitenskapen etter at en spansk botaniskekspedisjon tilMexico rundt 1800 hadde med seg pressa eksemplarer tilbake tilSpania. Utgangspunktet for artens vitenskapelige navn er imidlertid pressinger somAlexander von Humboldt ogAimé Bonpland brakte tilBerlin etter sin ekspedisjon i 1803–1804.

Den første som brakte levende julestjerne-planter utenfor artens naturlige område, var botanikeren Joel Roberts Poinsett (1779–1851), som varUSAs utsending til Mexico på 1820-tallet. Han fikk sendt planter tilPhiladelphia der de ble kultivert. Det vanligste engelske navnet på julestjerne er «poinsettia», til ære for Poinsett. Julestjerna ble ganske raskt populær, først som hageplante i gunstig klima og deretter som avskårne blomster og, etter hvert som dyrkningsteknikker utviklet seg, som potteplante.

• vortemelk
• jul

• Giftinformasjonen om julestjerne