Jonisk orden er betegnelsen på en stil iklassisk arkitektur ogskulptur. Den oppsto omkring 600 fvt. og regnes som noe yngre enn dendoriske orden. Arkitekturstilen kalles også den joniske søyleorden. Den ble først utviklet avgrekerne, og deres utgave er også kalt gresk-jonisk stil. Stilens hjemland er det greskeJonia på denlilleasiatiske vestkysten (asiatisk-jonisk stil). Derfor er den joniske orden noe mer farget av østligornamentikk enn den strenge doriske.

Et karakteristisk arkitekturelement er det joniskekapitélet.Abakus har kvadratisk planform, med utsmykning ellernederkantprofil.Søyleskaftene har ifølge tradisjonen proporsjoner som det kvinnelige legemet og er noe slankere enn i gresk-dorisk stil. Sammenliknet med denne har den joniske orden en svakt markert avsmalning ogentasis og dypekannelurer. Dette gjør at søylen kan minne om den kvinnelige klesdrakten med vertikale folder, slik den er vist i samtidig skulptur. Søylene har søylebasis i to varianter: asiatisk-jonisk stil ogattisk-jonisk stil.

Det joniske bjelkeverket er lettere proporsjonert og rikere formet enn det doriske.Arkitraven er oppdelt i to eller oftest tre horisontale soner (fasciae) som oppover trappes litt utover, antakelig en rest fra en opprinnelig konstruksjon av tre. Øverst avsluttes arkitraven med en rikt utformeteggstav (kymation). Over dette følger i eldre jonisk tid et «tannsnitt»-ornament som nok er en stilisering av takbjelker. Dette tannsnittet ble etterhvert erstattet av en snart glatt, snart relieffsmykketfrise (for eksempel enzoophoros, typisk for attisk-jonisk stil). Denne avsluttes øverst med enda en eggstav. Bjelkeverket avsluttes øverst med engesims som er noe lettere utformet enn den doriske. I den joniske ordenen slapp man det doriske hjørneproblemet med forskyvning avtriglyffer, tilpasning avmetoper og forminskning avinterkolumnium. I hjørnet fikk detjoniske kapitélet en særskilt utformning.

Vitruv gjengir den antikke tradisjonen om hvordan det joniske tempelet ble til (fra bok IV, I, 7). Han beretter om jonerne som ønsket å lage et tempel i en ny skjønn stil. De tok som utgangspunkt for søylens proporsjon forholdet mellom kvinnefotens lengde og kvinnelegemets høyde, 1:8. «Ved foten satte de basisen i stedet for en sko; i kapitélet plasserte devolutter, som hårlokker på hver side av hodet, og prydet dets front med kymatia og med fruktkurver i stedet for hår, mens de brakte kannelurene ned hele søyleskaftet, fallende som foldene i draktene båret av gifte kvinner.»