Fra 900-tallet frem til midten av 1200-tallet hadde isma'iliene stor betydning for intellektuelt og kunstnerisk liv. Doktrinen har fått en lang rekke utforminger, men det finnes også en felles tematikk. Karakteristisk er det grunnleggende skillet som trekkes mellom religionens ytre uttrykk og symboler, som skifter med tid og sted, og religionens indre, hemmelige ogesoteriske budskap, som er evig og uforanderlig.

Isma'ilisk filosofi ble tidlig påvirket av ny-platonske oggnostiske ideer. De ulike systemene tar utgangspunkt iemanasjonslære: Gud er én, utilgjengelig for den menneskelige fornuft, alt eksisterende er utgått fra Ham, også den materielle verden. Gud emanerer Verdensånden (gresknous anvendes i noen tekster), som igjen emanerer Verdenssjelen (greskpneuma). I menneskenes verden emanerer Verdensånden en syklus av store profeter, ofte delt i grupper på sju. Verdenssjelen emanerer imamene, som er profetenes følgesvenner og hjelpere.

Bare et fåtall individer har åndelige og intellektuelle forutsetninger for å tilegne seg de religiøse sannheter fullt ut; vanlige tilhengere avkreves først og fremst lydighet overforimamene. Tidlige isma'iliske traktater (cirka 880) viser hvordan man hadde utviklet en esoterisk korantolkning som skulle avdekke tekstens skjulte mening. En omfattende og filosofisk betydningsfull isma'ilisk litteratur er overlevert. Litteraturen var lite kjent i Vesten før denrussiske orientalisten Vladimir Ivanov publiserte sine studier i 1930-årene, men er i dag gjenstand for stor interesse blant forskere.

Opprinnelse og tidlig historie er lite kjent, men bevegelsen oppstod trolig i tiden som fulgte den sjette imams død i 765. Mot slutten av 800-tallet trer isma'iliene frem som en hemmelig, revolusjonær bevegelse iIrak,Iran,Jemen ogIndia. Bevegelsens opprør mot detabbasidiske kalifatet nådde sitt høydepunkt ved grunnleggelsen av et mot-kalifat iNord-Afrika i 909,fatimidene. I 969 erobret fatimidene Egypt, de grunnlaKairo og ble sittende med makten til 1171. Den egyptiske fatimide-kalifen al-Hakim (død 1021) ble erklært guddommelig av en gruppe tilhengere. Dette synet videreføres avdrusere iLibanon og iSyria.

Splittelsen, som kom til å prege isma'iliene frem til i dag, oppstod under arvefølgestriden etter al-Hakims sønnesønn, al-Mustansir (død 1094). Al-Mustansirs eldste sønn, Nizar, ble avsatt og trolig drept av en gruppe tilhengere som hadde samlet seg om al-Mustali, hans yngre bror. Dette førte til en nizari-gren og en mustali-gren av den isma'iliske bevegelse. I dag representerer Aga Khans samfunn, med tilhengere iIndia,Pakistan,Øst-Afrika,Vest-Europa ogUSA, nizari-isma'iliene. Den nåværendeAga Khan, fyrst Karim (født 1936), regnes som den 49. imam etter Ali.

Bohraene, med tyngdepunkt i Sør-Asia, er en utløper av mustali-isma'iliene, som etter fatimide-dynastiets fall iEgypt tok tilflukt i Jemen og India; det finnes små grupper bohraer også iMidtøsten, Øst-Afrika, Vest-Europa og i USA.

• Ismael
• islams historie
• islam