Interdikt er en katolsk kirkestraff som innebærer at kirken innstiller sin virksomhet,sakramentene deles ikke ut og all offentliggudstjeneste opphører i en enkelt kirke, et distrikt, en provins eller i et helt land.

Straffen kom først i bruk i tidligmiddelalder, men navnet interdikt kom først nærmere 1200. Det ble tidlig innført flere formildende bestemmelser, for eksempel kunnedåp av barn, utdeling avnattverden til døende og lesning av stille messer for lukkede dører tillates. I middelalderen var interdiktet et viktig våpen, sompavene ofte anvendte med hell overfor oppsetsige fyrster og land.

Nå brukes interdikt så godt som aldri, og da bare i form av et lokalt forbud for meget små områder. Derimot anvendes ennå det såkalteinterdictum personale, det vil si utelukkelse av den enkelte; overfor legfolk er dette en mildere form for ekskommunikasjon. Overfor geistlige er interdikt en mildere form for suspensjon.