Etableringen av Norsk Hydro er et godt eksempel på dette, hvor utenlandsk kapital og industriell kompetanse bidro til å bygge opp et vitenskapsbasert industriselskap. ProfessorKristian Birkeland hadde utviklet en metode for å brukeelektrisk kraft til å binde luftensnitrogen til produksjon avkunstgjødsel.

IngeniørenSam Eyde var på sin side opptatt av hvordan man best kunne få utnyttet de norskevannkraftressursene til industriell virksomhet. Utbyggingen ble muliggjort av den svenske finansmannenMarcus Wallenberg og den franskebankenBanque Paribas.

Tiårene førførste verdenskrig ga god vekst for industrien i Norge, med tosifret produksjonsvekst i enkelte år. Med Norsk Hydro og Elkem i spissen fikk denelektrokjemiske ogelektrometallurgiske industrien et gjennombrudd, men også mer lavteknologiske industribransjer somtekstil-,hermetikk- ogtrevareindustri opplevde stor fremvekst.

Fortreforedlingsindustrien skjedde det at eksporten av trelast falt, mens eksporten av mer bearbeidede produkter som tremasse ogpapir økte. Denne industrien forble den største eksportrettede industrien frem til 1950-tallet.

Kraftintensivsmelteverksindustri vokste også frem, og med den fremveksten av flere små, ensrettede industristeder somOdda,Rjukan ogHøyanger.

Norges første aluminiumsverk så dagens lys i Stangfjorden i 1906. I 1924 hadde norsk produksjon avaluminium kommet opp i nær tolv prosent av verdensproduksjonen, men dette avtok frem mot krigen. For en stor del var denne delen av industrien dominert av tyske, sveitsiske, svenske eller amerikanske selskaper – også i Norge.

Etter første verdenskrig ble industrien gjort til hovednæring. Regjeringen ville gå inn for å reise og utvide industrien på alle områder hvor Norge hadde naturlige betingelser for dette. Det innebar blant annet at arbeidskraften skulle settes inn i den typen produksjon som ga størst verdi per sysselsatt.

Det ble fra myndighetenes hold fremholdt at kraftintensiv industri hadde størst økonomisk vekstpotensial, og utbyggingen skjedde i stor grad idistriktene. Troen på industri som en kilde til velstand var stor gjennom hele denne perioden. Dette førte også med seg en ytterligere vekst i industrisysselsettingen.

I 1946 var industriens andel avsysselsettingen rundt 20 prosent, og dette steg til 23 prosent på det meste. I 1957 var det for første gang flere sysselsatte i industrien enn iprimærnæringene. Det høyeste sysselsettingstallet ble nådd i 1974, med 387 000.

Det var også i denne perioden staten ble en betydelig eier i industrien, medNorsk Jernverk, Norsk Hydro ogÅrdal og Sunndal Verk som fremtredende eksempler.

Den aktive industripolitikken så sitt høydepunkt i tiårene etterandre verdenskrig.

Mens industripolitikken på 1970-tallet var preget av store innslag av offentlige inngrep og reguleringer, forsvant disse i takt med dereguleringene i samfunnet for øvrig.

En omlegging av industripolitikken falt sammen med nedbyggingen av flere av de statlige industribedriftene, som ble solgt eller nedlagt. Veksten i industrien avtok, mens forretningsmessig tjenesteyting vokste frem, somingeniør- og andre rådgivningstjenester rettet mot industrien. Noe av denne veksten, og nedgangen i industrien, skyldes trolig at ingeniørtjenester flyttes fra industribedrifter til selvstendige virksomheter.

Norsk industri har blitt mindre som andel av sysselsettingen de siste 40 årene. Etter en kraftig vekst i perioden 1958 til 1974 har det vært en nedgang. Mellom 1970 og 1990 forsvant over 100 000 sysselsatte fra industrien, mens den fremvoksendeoljenæringen økte sin relative andel av de sysselsatte.

Denne nedgangen i industrisysselsettingen er ikke spesiell for Norge. Forklaringen er økendeglobalisering med nedbygging av handelshindre, som har medført sterkerekonkurranse for norsk industri, og som har bidradd til utflytting avbedrifter eller deler av bedrifter. Videre kan også effektivisering i industribedrifter forklare noe av nedgangen og at oppgaver som bedriftene tidligere selv tok seg av, nå er satt ut (outsourcet) til andre.

Sysselsatte personer er i statistikken fraStatistisk Sentralbyrå definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i uka. Det kan også ha redusert betydningen til industriens mål som andel av alle sysselsatte etter som industrien i større grad opererer med heltidssysselsatte enn en del andre næringer.

På 2000-tallet sank industriens andel av sysselsetting til under ti prosent for første gang på over 100 år, menverdiskapingen har likevel vært høy, og industrien har fortsatt å ha en viktig posisjon som kilde tileksportinntekter og til sysselsetting i distriktene. De tre største industrifylkene i 2019, målt som antall industrisysselsatte i prosent av alle sysselsatte, erMøre og Romsdal,Sogn og Fjordane ogBuskerud .De tre fylkene med relativt færrest industrisysselsatte erOslo,Akershus ogTroms.

Norsk industri har alltid vært, og er fortsatt, svært råvarebasert, men med en relativt stor og avansert leverandørindustri rettet motoljevirksomheten iNordsjøen. Lavere oljepris og redusert aktivitet i olje- og gassektoren fra 2015 har ledet til betydelig nedgang i leverandørindustrien.

Andre industrier har vokst frem eller omstilt seg.Oppdrettsnæringen, som også har en betydelig leverandørindustri, har blitt en viktig eksportnæring og globalt ledende. Det har forekommet betydelig omstilling i norskverftsindustri, som har gått fra å bygge store, standardiserteskip til spesialskip for blant annet oljesektoren. Prosessindustrien har opprettholdtkonkurranseevne, blant annet gjennom effektivisering og satsing på bærekraftig produksjon. Det er også vokst fram en visssolcelleindustri fra prosessindustrien.

Norske industribedrifter har i økende grad fått merke konkurransen fra fremvoksende stater, ofte iAsia. Merkostnader fra norskarbeidsmarked har gjort det mer krevende å drive industriell virksomhet i Norge. Industrien har svart med automatisering og reduksjon i antall sysselsatte. Et kjennetegn ved norsk industri er ellers stadige, mindre forbedringer av produkter og produksjonsmåter ved hjelp av medarbeiderdrevetinnovasjon.

Industrisysselsetting i Norge:

Tabellen omfatter personer over 15 år som er sysselsatt i industrien, samt den prosentvise andelen av samtlige sysselsatte. Registreringen av sysselsatte har variert slik at tallene for ulike år ikke nødvendigvis er helt sammenliknbare, men hovedtendensen kommer tydelig fram.