Indigo er et mørkeblått pulver med skinnende kobberrød overflate. Det er uløselig i vann, alkohol, svake syrer og baser, noe løselig ikloroform,iseddik ogterpentinolje, ogløselig somsulfat i konsentrertsvovelsyre. Pulveretsmelter ved 390–392 °C.

Når indigo skal brukes til å farge tekstiler, behandles indigo først i en basisk løsning som inneholderhydrosulfitt. Indigo blir da til indigohvitt, også kalt leukoindigo, som er lett løselig i vann. Denne løsningen kalleskype og kan inneholde mellom 0,15–0,20 prosent indigo. Tekstilet som skal farges dyppes i kypen før det tørkes. Ved tørking i luft oksideres indigohvitt i fibrene i tekstilet tilbake til indigoblått.

Dongeri farges med indigo. Indigo anvendes også til ull og lin, men sjeldnere til silke. Fargestoffet er svært lys- og vaskeekte.

Indigo kan også løses i konsentrert svovelsyre til indigosvovelsyre. Natriumsaltet til denne syren, kalt indigokarmin, brukes i fargerier, men dette fargestoffet er mindre fargeekte.

Indigoblått er sannsynligvis det eldste fargestoffet man kjenner. Allerede igammelegyptiske graver har man hos mumier funnet indigofargede bånd.

Naturlig indigo stammer fra Bengal i Øst-India, og det ble senere produsert på Java og i Mellom-Amerika fra kultiverte arter i slektenIndigofera ierteblomstfamilien, særligIndigofera tinctoria. Andre arter som brukes erIndigofera suffruticosa ogIndigofera argentea. Plantene inneholder et glykosid kaltindikan, som kan spaltes til indigo og druesukker. Innholdet av indigoblått i bengal-indigo var 35–55 prosent, og i java-indigo inntil 80 prosent. Det foregikk en meget stor og verdifull produksjon inntil syntetisk indigo kom på markedet omkring år 1900.

I Europa ble plantenvaid ikorsblomstfamilien dyrket fra 800-tallet. Den inneholder imidlertid lite indigo, og forekommer nå bare viltvoksende.

Indigo kan også utvinnes av en del andre plantearter, som for eksempelCrotalaria-arter ierteblomstfamilien,Echites religiosa igravmyrtfamilien ogCalanthe- ogPhajus-arter iorkidéfamilien.

Den første syntetiske fremstillingen av indigo ble utført av Adolf von Baeyer, og den første lønnsomme industriprosessen ble utviklet av Heumann. Den viktigste syntesen går viafenylglysin (fenylaminoeddiksyre), som fremstilles fraanilin ogkloreddiksyre. Når fenylglysin smeltes sammen med mednatronlut og natriumamid og dannesindoksyl. Smelten tilsettes vann, luft ledes inn og indoksyl oksideres under dannelse av indigo.

• fargestoffer
• farge
• marineblå