Hosleddyrene utgjør hudskjelettet et kitinpanser (kutikula) produsert av kroppsveggens ytterste cellelag,epidermis.

Hospigghuder kan hudskjelettet opptre som en samling kalkplater i underhuden.

Virveldyrenes hudskjelett mener man har sammenheng med at kroppen opprinnelig hadde et dekke av skjell, som det er to hovedtyper av avhengig av om de er utviklet fra overhud (epidermis) eller lærhud.

Fiskenes skjell, som det er mange ulike slag av, dannes i lærhuden. Hudforbeninger (som er direkte forbening på bindevevsgrunnlag) finner sted i lærhuden og gir opphav til hudbenplater, som hosskilpadder,krokodiller,beltedyr og fler blir liggende under hornplatene, som er dannet fra overhuden.

Deler av det indre skjelettet kan utviklingshistorisk ha sin opprinnelse i hudskjelettet, for eksempelkragebenet og mange av de bena (såkalte «dekk-knokler») som inngår i pattedyrkraniets ansiktsdel og tak. Man har forestilt seg at små, benlignende skjell i huden (for eksempel hoshaier) i tidens løp er smeltet sammen til større flak som er blitt til dekk-knokler; de har så sunket innover og vokst sammen med knokler i det indre skjelett.

• skjelettet