Hornslanger er en slekt ihoggormfamilien. De fire artene er utbredt i ørkener eller halvørkener i Nord-Afrika østover til Arabia og Iran. Hornslangene er små, men kraftige. Alle har en totallengde mindre enn 60 centimeter. Snuten er bred, og det trekantede hodet er tydelig atskilt fra resten av kroppen. To av artene kan ofte ha et karakteristisk horn over øyet. Hornet er dannet av et langt, spisst skjell, som kan foldes tilbake i en forsenkning. Skjellene har kjøl. Kroppen er vanligvis blekt sandfarget med mørke flekker eller tverrbånd.

Hornslangene lever på bakken og er nattaktive. Om dagen graver de seg gjerne ned i sanden for å unngå den verste solen og for å ligge i bakhold og vente på forbipasserende byttedyr, som vanligvis er gnagere, øgler eller fugler. Det raskeste bevegelsesmønster er sidelengs som hossiderullerne.

Alle hornslangene legger egg. Ingen av artene regnes for å være særlig aggressive. Når de føler seg truet, kveiler de seg sammen og gnir skjellene mot hverandre. Dette produserer en raslende lyd, som hossandrasleormen og de øvrigeteppeslangene. Giften en relativt svak og sjelden dødelig for mennesker.

De to vanligste artene er ørkenhornslangeC. cerastes, en 30 til 60 centimeter lang slange i Nord-Afrika og på den arabiske halvøy, og saharahornslangeC. vipera som blir 20 til 35 centimeter lang og har sin østlige grense på Sinai-halvøya og i Israel.

Cerastes-slangen er avbildet igammelegyptiske hellige skrifter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Cerastes

GBIF-ID

2444742