Horn er en familie avblåseinstrumenter hvor lyden frambringes ved at leppene presses mot en blåseåpning, ofte i form av et rundtmunnstykke, slik at de vibrerer og setter luften inne i instrumentkroppen isvingninger. Navnet kommer av at slike instrumenter opprinnelig ble laget av dyrehorn som for eksempel geit, ku eller okse.

Hornet er i likhet medtrompeten et lippevibrert instrument, men skiller seg fra denne ved at boringen vanligvis erkonisk, slik som dyrehornet, noe som innebærer at bredden øker gradvis fra blåseenden og fram mot lydåpningen.

Instrumenter av dyrehorn var kjent allerede i det gamleEgypt, iMesopotamia,Hellas,Israel og i store deler av Sør- og Vest-Afrika. Ijødisk kultur og religion har geitehornet vært et viktig instrument, det gjelder spesielt det hebraiskeshofar. Det finnes mange referanser til horn iDet gamle testamentet, blant annet kan vi lese at dyrehornet spilte en viktig rolle i slaget vedJeriko.

Mange av de afrikanske hornene ble lagd avelfenben eller tre og har blåsehullet plassert på siden av hornet. Fortsatt blir instrumenter av horn benyttet blant annet iSkandinavia, påBalkan, i enkelte områder iSpania og i deler av Afrika, spesielt iSudan ogGhana (ashanti).

Ibronsealderen begynte man å lage imitasjoner av dyrehorn i metall, blant annet blebronselurene gjort i tilnærmet samme form som støttennene tilmammuten. Lignende instrumenter av metall ble også benyttet avromerne (buccina, cornu).

I middelalderen ble både elfenbenshorn og horn av bein importert til Europa, spesielt fraBysants. Disse hornene, som gjerne ble kalt olifanter, var rikt utskåret og ble ofte forbundet med kongelige og andre regenter. Olifanten var hovedsakelig et jakthorn eller signalinstrument, og det forbindes blant annet med denfrankiske sagnhelten Roland (Rolandskvadet).

I løpet avmiddelalderen ble mange horn utstyrt med fingerhull (se ogsåprillarhorn), slik at man kunne spille forskjellige melodier på instrumentet. Samtidig begynte man også å erstatte dyrehornet med materialer som tre,lær og i moderne tidmetall (se ogsåposthorn). Ett av de nye instrumentene som særlig på 1600-tallet ble svært populært varzinken, hvor treet var dekket med skinnovertrekk. På begynnelsen av 1800-tallet tok man også i brukventiler på metallhornene (se ogsåvalthorn ogtuba).

Hornet er i likhet medtrompeten et lippevibrert instrument, men skiller seg fra denne ved at boringen vanligvis erkonisk, slik som dyrehornet, noe som innebærer at bredden øker gradvis fra blåseenden og fram mot lydåpningen.

Inorsk folkemusikk brukes benevnelsen horn (bukkehorn) også på instrumenter av horn som ikke er lippevibrert, men påsatt etenkelt rørblad i form av en tilskåreteinertunge (klarinetthorn, tungehorn).