Siste forbruksdag betyr at maten er trygg å spise til og med den datoen som står på pakken. Etter angitt dato er det fare for at maten er skadelig å spise. Mat som er merka med siste forbruksdag, må også væretransportert og oppbevart på riktig måte, oftestnedkjølt, ellers kan den være skadelig å spise selv før oppgitt dato. Dette vil man oftest skjønne fordi matenlukter vondt eller har et unormalt utseende. Ser maten normal ut og lukter normalt, skal den være trygg å spise til og med oppgitt dato.

Matvarer merkabest fører matvarer som tåler oppbevaring bedre, selv om også en del av disse matvarene krever kjøling, for eksempelmelk. Disse matvarene er normalt ikke farlige å spise etter oppgitt dato, men over tid kan matvaren miste smak og/eller farge eller bli tørr. Det er likevel vanlig å bruke disse matvarene til de er brukt opp, med mindre de lukter vondt eller har et unormalt utseende.

Sukker ogsalt har ubegrensa holdbarhet, forutsatt at pakken ikke er ødelagt eller blitt fuktig, samme hvilken best før-dato som står på pakken.Eddik ogmadeiravin kan heller ikke bli ødelagt, så lenge pakninga ikke er skada.

Hermetikkbokser og matvarer på lukkede glass somsylteagurker kan spises flere år etter angitt dato, så lenge innpakninga ikke er ødelagt. Hvis det går hull på boksen eller glasset ikke holder tett, vil muggsopp ødelegge maten. Matvarer på gjennomsiktige glass bør oppbevares mørkt, da slik mat blir raskere dårligere om den oppbevares i lys. Det er derforvin ogmatoljer ofte kommer i mørke flasker.

Tørrvarer sommel,pasta ogkjeks vil kunne spises lenge etter oppgitt dato, så lenge det ikke kommer fuktighet til varen. Kjeks med høyt fettinnhold vil derimot kunneharskne om de oppbevares for lenge i åpna pakninger.

Matsvinn brukes som begrep for matvarer som ikke brukes til mat. Det er mange årsaker til dette. Enkelte matvarer blir sortert ut om de har et avvikende utseende, slik som bøydeagurker eller spiralformagulrøtter. Noen matvarer blir kasta avprodusenten om det har skjedd noe feil i tillaginga eller pakkinga, atter andre blir ødelagt undertransport fra produsent til butikk. I butikken blir matvarer «utgått på dato» tatt ut, men oppdages de i tide, blir de gjerne lagt i en lavprisdisk eller merka med redusert pris og solgt. Noen butikker donerer overskuddsvarer til organisasjoner som deler ut mat, andre har avtaler med bønder som bruker overskuddsvarer tildyrefôr.

Brødvarer som ikke blir solgt den dagen de er bakt blir ofte solgt billigere dagen etter, mens frukt og grønnsaker blir ofte kasta om de har ligget en stund og fått brune flekker, blitt myke eller på annen måte ser gamle ut, selv om enkelte butikker også selger ut disse til redusert pris.

I restauranter og kaféer, offentligehusholdninger, som institusjoner, og i private hjem blir det også kasta betydelige mengder mat. Det kan være mat som ble ødelagt under oppbevaring, mat som ble mislykka eller mat som ble til overs etter et måltid. En del serveringssteder har avtaler med bønder som får matrester til å gi til husdyra.

Matsvinn har også en betydeligmiljømessig påvirkning pålandbruket, da det blir produsert store mengder mat som aldri blir spist. Da blir det brukt mersprøytemidler og mergjødsel. Det blir også brukt større naturområder tiljordbruk enn hva som burde vært nødvendig, om all maten hadde blitt spist.

Ogsålegemidler er merka med holdbarhetsdato. Disse er garantert å ha rettdose til oppgitt dato. Etter den tid vil produsenten ikke garantere mengdevirkestoff og/eller at pakninga ellerformuleringa kan ta skade ved oppbevaring utover den påsatte datoen. Enkelte legemidler har også krav til bestemt oppbevaring, for eksempelkjøling, eller at de ikke utsettes for sollys eller varme.

• matvarer
• konservering
• kjøling
• mat
• matsvinn