Hertz er avledetSI-enhet forfrekvens. Hertz har symbol Hz og er definert som 1svingning persekund:

1 Hz = 1 s^–1

Enheten er oppkalt etter den tyske fysikerenHeinrich R. Hertz.

Hertz brukes ofte sammen medSI-prefikser, for eksempel:

Hertz kan brukes om alle periodiske hendelser, for eksempel om lys som blinker eller en klokke som tikker.Perioden, det vil si tiden som går mellom hver gjentakende hendelse, blir deninverse av frekvensen. Eksempel: Med en frekvensf= 1 kHz, blir

perioden = 1/1 000 s^-1 = 1 ms (millisekund)

Når gjentakende hendelser eraperiodiske ellerstokastiske, brukes ikke enheten hertz. For eksempel brukesbecquerel ikjernefysikk som et mål på antalldesintegrasjoner som finner sted per sekund i etradioaktivt stoff.

Noen bruksområder:

• Tonehøyden angis i Hz.Lyd er det mennesket oppfatter av trykkvariasjoner i luften, kalt lydbølger. Det hørbare område ligger i frekvensområdet 20 til 15 000 Hz, noe avhengig av det enkelte menneske.
• Vekselstrøm er elektrisk strøm som skifter retning periodisk. I det norske strømnettet skjer det 50 ganger i sekundet, det vil si frekvensen oppgis til å være 50 Hz.
• Radiobølger er elektromagnetiske bølger som kan fanges opp av enradioantenne når frekvensen ligger innenfor et nærmere spesifisert område. Radiobølger blir ofte uttrykt i kilo- og megahertz.
• Klokkefrekvensen til enmikroprosessor er et mål på beregningshastigheten til en datamaskin. Disse ble tidligere målt i megahertz (MHz), men nå er gigahertz (GHz) det mest vanlige.