Kommunene har ansvar for utredning og behandling primært via legetjenester, men også andre tjenester, for eksempel fysioterapi.Fastlege er en lege som inngår avtale med en kommune om å delta ifastlegeordninga. Fastlegen er vanligvis pasientens første kontakt med helsetjenesten når et helseproblem oppstår, og legen har ansvar for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienten. Annet helsepersonell i kommunene, slik som sykepleier eller psykolog, har også delansvar for behandling og oppfølging. Godt samarbeid mellom sykehus og helse- og omsorgstjenestene i kommunene er viktig for gode pasientforløp.

Legevakt og akuttberedskap ved ulykker og andre akutte situasjoner er også lovpålagte oppgaver i helse- og omsorgstjenestene.

Kommunene skal tilrettelegge for at befolkningen tar gode helsevalg, fremme livskvalitet og trivsel, samt forebygge sykdom og skader. Tilrettelegging for fysisk aktivitet som sykkelstier, turveier og lavterskel aktivitetstilbud for eksempel frafrisklivssentraler er aktuelle virkemidler. Frisklivssentraler er også sosiale møteplasser for folk i alle aldre.

Påhelsestasjonen møter alle familier med barn jevnlighelsesykepleier og annet helsepersonell for oppfølging, veiledning og eventuell tidlig innsats hos barn med spesielle behov. Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud til alle i alderen 12–20 år.

Skolehelsetjenesten jobber med forbyggende tiltak i skolen, og støtter barn og unge som har psykiske plager eller andre utfordringer for blant annet å forebygge utenforskap og fremme trivsel og egenmestring.

Habilitering og rehabilitering har en sentral plass i helse- og omsorgstjenesten. De har som formål å utvikle eller å gjenopprette funksjonsevne og mestring hos personer med medfødt eller senere ervervet skade eller sykdom.

Habilitering brukes mest om tiltak for barn som er født med funksjonshemning, for eksempelcerebral parese. Rehabilitering har til formål å gjenvinne fysisk,kognitiv eller sosial funksjonsevne etter sykdom eller skade. Eksempler på dette er trening, råd og oppfølging etter hjerneslag, hjertesykdom eller alvorlige trafikkulykker, samt støtte til å mestre dagliglivet og tilbakeføring til arbeid for mennesker med psykisk sykdom.

Helsetjenester som den enkelte mottar i hjemmet kan blant annet værehjemmesykepleie,ergoterapi ogfysioterapi. Helsetjenester i hjemmet kan gis både ved kortere hjemmebesøk og som døgnkontinuerlige tjenester. Ergo- og fysioterapeut kan bistå med kartlegging av svikt og ressurser hos den syke, drive opptrening og finne egnede hjelpemidler for å styrke egenmestring av dagliglivets aktiviteter.Trygghetsalarm og annenvelferdsteknologi som for eksempel legemiddeldispensere og fallsensorer kan gjøre hverdagslivet tryggere. Regelmessige samtaler med rusmiddelavhengige eller personer med psykiske lidelser kan også regnes som en del av helsetjenester i hjemmet.

Helsetjenester som i utgangspunktet tilbys utenfor pasientens hjem, for eksempel legetjenester eller andre helsetjenester som pasienten selv oppsøker, regnes ikke som helsetjenester i hjemmet. Dette gjelder selv om helsepersonell/lege ved behov tilbyr seg å komme hjem til pasienten.

Kommunen kan i utgangspunktet ikke ta betalt for helsetjenester i hjemmet, med mindre det foreligger en særskilt hjemmel for det. Dette gjelder både arbeidet og nødvendig utstyr til sårstell og fysioterapi. Det kan kreves enegenandel som svarer til forskjellen mellom folketrygdens refusjonssats og honorarsatsen for helsetjenester.

Mange institusjoner har heldøgns helse- og omsorgstjenester, blant annet institusjoner for rusmiddelavhengige, aldershjem og sykehjem, barneboliger for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet, og avlastningsboliger for mennesker med ulikefunksjonsnedsettelser. Kommunene har også tilbud til korttids- og avlastningsplasser ved institusjoner, også for pårørende.

Personlig assistanse er hjelp til og opplæring i dagliglivets gjøremål, både i og utenfor hjemmet. Kommunen kan tilby ulikehjemmehjelptjenester, bo-veiledning, dagaktivitetstilbud, fritid med bistand ellerbrukerstyrt personlig assistent (BPA) for å gi en meningsfull fritid og sosialt samvær med andre. Tjenestene kan gis som individuelle tilbud eller gruppetilbud. Både dagsenter, aktivitetssenter og ulike aktiviteter i samarbeid med andre organisasjoner kan oppfattes som tilbud til personlig assistanse. Praktisk bistand er hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen. Eksempler er hjelp til innkjøp og tilberedning/levering av mat, varm matombringing, vask av klær, rengjøring, handling, medisiner, og møte i forbindelse med lege, skole eller arbeid.