Det finnes 40 ulike godkjente fargevarianter av hellig birma iNorske Rasekattklubbers Riksforbund/FIFe, men det er den brunmaskede som er den opprinnelige, første kjente fargevarianten.

Pelsen til hellig birma er halvlang med en silkeaktig struktur. Øynene skal være svakt ovale og med en klar og ren blå farge; jo dypere farge, jo bedre. Ørene sitter bredt på hodet og er ganske små med avrundede tipper.

Birmaens spesielle kjennetegn er hvit farge nederst på alle poter, såkalte hansker/sokker. Det hvite på potene skal være så symmetrisk som mulig. På baksiden av bakbena skal de hvite sokkene ende i noe som kalles kiler; dette ser ut som en omvendt V, også her er symmetri ønskelig.

Hellig birma skal ha medium størrelse, både i kropp og type. Kroppen skal være forholdsvis lang og massiv, med lave, kraftige ben. Hodet skal være kraftig, og er ofte beskrevet som hjerteformet med fyldige kinn. Nesen skal være medium lang, og pannen lett avrundet, utenperserens «stopp», det vil si avbrudd i profilen. Halen skal være medium lang.

Hellig birma beskrives som mild, rolig og selskapelig. Den vil som regel alltid være med der eieren befinner seg, og der det skjer ting. Den regnes som moderat aktiv, uten å være lat, setter pris på å bli lekt med, men kan også aktivisere seg selv.

Birmaen er normalt en ganske stillferdig katt, men som alle katter er det også her variasjoner i personlighet og temperament.

Hellig birma stammer, ifølge legenden, fra burmesiske tempelkatter. Rasen ankom Frankrike på 1920-tallet, men den spredte seg ikke til resten av den vestlige verden før etterandre verdenskrig.

Første gang man så en hellig birma iNorge var ved NORAKs katteutstilling i 1968. Det første norske kullet ble født i 1972.

I Norge er Norske Birmavenner en interesseklubb for hellig birma.

• katter
• katteraser
• katters atferd

• Norske Birmavenner
• Norske Rasekattklubbers Riksforbund(NRR)