Hakekorset har nok i likhet med andre, enkle ornamentmotiver og tegn oppstått og blitt brukt uavhengig innen forskjellige kulturområder. For eksempel opptrer det allerede i tidligkobberalder iElam. I Europa er det kjent både fra de tidlige,båndkeramiskeDonaukulturer og iettermykenskjernalder, og det har helt fraoldtiden vært anvendt somkristent symbol.

Fra gammelt av har hakekorset vært meget utbredt iIndia og Øst-Asia. IKina er det et lykketegn og talltegn for 10 000. IJapan er det etheraldisk emblem for flere gamleadelsfamilier. For øvrig forekommer det spredt både iAfrika ogAmerika.

I Norge er hakekorset kjent tilbake tiljernalder, både påhelleristninger (for eksempelKårstad-ristningen) og fragravfunn (for eksempelSnartemo,Oseberg). Imellomkrigstiden ble hakekorset brukt som et symbol påelektrisk kraft, og finnes fortsatt på portene til daværendeOslo Lysverkers kontorbygning iOslo, tatt i bruk i 1932.

Hakekorsets historie og opprinnelse har vært meget diskutert, ikke minst fordi det har vært oppfattet som et spesieltgermansk ellerindoeuropeisk symbol. Dette fikk de tyskenazistene til å bruke det som sitt hovedsymbol.

IFinland var hakekors ikke sjelden brukt i folkekunsten og ble lenge oppfattet som et nasjonalsymbol. Under og etter frigjøringen fraRussland i 1917 ble hakekorset benyttet i utformingen av den militære ordenenFrihetskorset i 1918, tegnet avAkseli Gallen-Kallela. Det finskepresidentflagget har dette ordenstegnet ikantonen. Samme kunstner tegnet i 1919 ordenskjedet tilFinlands hvite roses orden, bestående av ni gylne hakekors. Disse ble imidlertid fjernet i 1963 etter at presidentCharles de Gaulle følte seg ubekvem med utmerkelsen. Flyene til Finlands flyvåpen hadde blå hakekors som kjennetegn på flyene fra 1918 til 1945.Latvia brukte rødt hakekors som kjennetegn på sine fly fra 1919 til 1940.

Hakekorset var også det offisielle symbolet til dennasjonalsosialistiske (nazistiske) bevegelsen. Som partisymbol ble det først foreslått i 1919 av Friedrich Krohn, en tannlege fra Sternberg, da partiet hetDeutsche Arbeiterpartei (DAP). I hans versjon var hakekorset dreid 45 grader, mens korsets haker var kurvede og vendt mot venstre. Etter atAdolf Hitler fikk en ledende posisjon i partiet og i februar 1920 omdøpte det tilNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), tok han opp igjen Krohns idé om hakekorset som partisymbol, etter å ha vurdert flere alternative løsninger. Han rettet ut korsets haker og flyttet dem mot høyre, slik at hakekorset ble formet til å dreie med urviseren.

Hitler avviste det nyetyske flaggets farger – sort, rødt og gult – som han assosierte med «novemberforbryterne», da partiets flagg skulle lages. Han baserte flagget pådet tyske keiserrikets flaggfarger – sort, hvitt og rødt – men på en måte som gjorde koblingen til keisertiden minst mulig påfallende. Flagget som ble valgt besto av rød bunn med et svart hakekors på en hvit skive helt i midten. Dette ble også standard motiv for partiets armbind og bannere, som raskt kom i utbredt bruk.

Hakekorset dukket første gang opp på flagg og bannere under et NSDAP-massemøte iMünchen i mai 1920. På dette tidspunktet hadde ikke partiet en profil som skilte det nevneverdig fra mangfoldet av ytre høyre-partier, samtnasjonalistiske ogantisemittiske grupperinger som oppstod iførste verdenskrigskjølvann. Nasjonalsosialistenes hakekors ble et symbol som lett identifiserte dem i det tyske politiske landskapet, og spilte en sentral rolle i markedsføringen av NSDAP etter hvert som partiet opplevde markert oppslutning regionalt iBayern like tilølkjellerkuppet i november 1923 og senere på landsbasis.

Hakekorset ble av Hitler fremstilt som symbolet på «det skapende, virkende livet» og tyskdommens rasemerke. Hitler betegnet flagget som et «uttrykksfullt symbol» på partibevegelsens aktivisme og et som skulle skille nasjonalsosialismen fra tidligere epokers tyske nasjonalisme. Siden NSDAPs mål var å skape en ny tysk stat, anså Hitler det for nødvendig at partiet hadde denne fremtidige statens symbol i sitt flagg.

Partiflagget ble i 1933 innført som handels- og nasjonalflagg likestilt med det gjeninnførte tyske keiserrikets flagg (1871–1919), inntil Riksflaggloven (Reichsflaggengesetz) av 15. september 1935 fastsatte hakekorsflagget som Tysklands eneste flagg. På handels- og nasjonalflagget ble den hvite skiven med hakekors da flyttet litt mot venstre, for slik å skille det visuelt fra partiflagget. Hakekorset prydet også det nyeorlogsflagget, «Rikskrigsflagget», innført på samme tid. De nye flaggene var i uavbrutt bruk, sammen med partiflagget, like til Nazi-Tysklands sammenbrudd i mai 1945.

Hakekorset ble et allestedsnærværende symbol iTyskland i årene 1933–1945, og fra 1939 også i tyske okkuperte områder, benyttet for å synliggjøre nasjonalsosialistenes herredømme, ikke minst underpropagandabegivenheter. Det forekom i mange og varierte former på alt fra avishoder, partiskrifter, til statlige bygninger ogriksvåpenet.

Hakekorset har siden 1945 vært et forbudt symbol i Tyskland.

• kors
• nazisme
• NSDAP