Härjedalsk kalles den tradisjonelle skandinaviskedialekten i landskapetHärjedalen iSverige, med unntak av talemålet i de østlige sognene Överhogdal og Älvros. Tradisjonell härjedalsk oppviser et nært slektskap med dialekter på norsk side av grensa.

Bakgrunnen for dette er framfor alt at Härjedalen var en del av det norske riket fram til 1645, og at kontakten med Norge besto også seinere. Likheten med norske dialekter kan sees i ordforrådet, somgutt,frosk,sö‘sau’, og i ordformer medjamning, som iboggo‘bue’,folo‘fole’,lovvo‘love’,tolo‘tåle’.Palatalisering av ll og nn forekommer også.

Et trekk som skiller härjedalsk fra de tilgrensende dialektene på norsk side er at härjedalsk harv -av eldrehv-, som ivit,vass(i eldre målwit,wass), mens dialektene på norsk side harkv-,som ikvit,kvass. I formverket kan bemerkes atdativ forekommer både i entall og flertall.

Likheten mellom härjedalsk og de nærmeste norske dialektene er altså ikke fullstendig, samtidig som en finner likhetstrekk mellom härjedalsk og visse andre dialekter i Sverige, framfor alt med dialektene iJämtland.

Likheten med norsk er likevel så stor at mange dialektforskere har regnet härjedalsk som en i hovedsak norsk dialekt. Det samme gjelder for øvrig dialektene i de gamle norske bygdeneSärna ogIdre i Dalarna. Dialektene i Jämtland blir derimot regnet som svenske.