Gullbrakteater er små, runde, rikt dekorerte gullsmykker frafolkevandringstid, 400–570 evt. Gullbrakteatene er laget av en tynn gullplate og har en diameter på mellom tre og 12 centimeter. Alle har en hempe av gull og ble båret rundt halsen som smykker. Det antas at de har hatt enamulettisk funksjon.

Brakteatene er dekorert med menneske- og dyrefigurer. De vanligste motivene omfatter et mannshode i profil, en rytter og et firefotet dyr, gjerne tolket som en hest. Midtfeltets dekor er preget inn med et stempel fra for- eller baksiden. Dekoren er omkranset av en ornamentert kant eller bord. Mange av brakteatene harruneinnskrifter eller enkeltruner.

Gullbrakteatene fra folkevandringstid er opprinnelig etterligninger avromerske medaljonger fra 300-tallet. Motivene sammenlignes ofte med de romerske medaljenes keiserportretter. De eldste brakteatene viser en forholdsvis riktig gjengivelse av medaljongbildene med latinske innskrifter. Under påvirkning fra den samtidige nordiskedyreornamentikken ble figurene etter hvert omdannet i retning av det som gjerne omtales som germansk dyrestil, og som kan sammenlignes med andre ornamenterte metallarbeider fra samme periode.

Fagfolk har lenge diskutert hvorvidt brakteatene gjengir motiver franordisk mytologi, og runeinnskriftene støtter denne teorien.