Våpen og redskaper var avbasalt ogobsidian, ben, horn og tre. De laget krukker og kar av brent leire, og klesdrakten var av geiteskinn eller flettede blader og siv. Boligene var huler eller runde steinhus. Guanchene holdt geiter, sauer og griser, og hunder som passet buskapen. Ved et enkelthakkebruk, ofte medirrigasjon, dyrket debygg,hvete,bønner ogerter. De drev jakt på villgeit og fugl, og fisk, skalldyr og ville frukter skal ha vært viktig i kostholdet.

Øyene var delt i uavhengige kongedømmer, og befolkningen var lagdelt iadel ogallmue. Kongene hadde rådsforsamlinger av representanter for adelsslektene. Kongen og adelen eide alle husdyr, beitemarker og dyrket jord. Denne samfunnsordningen var sanksjonert av helligemyter. Religionen, som ble ivaretatt av et spesialisert presteskap, omfattet både forfedrekult og dyrking av ånder assosiert med bestemte fjell. Ved døden ble adelsfolk balsamert, allmuefolk tørket, og liket ble sydd inn i geiteskinn og plassert i særskilte huler.

Av språket, som døde ut før 1700, er en del ord, steds- og slektsnavn og noen få setninger bevart, nok til å sannsynliggjøre at alle øyboerne snakket dialekter av samme språk, men ikke nok til å påvise slektskap med andre språk.

Genetiske analyser viser at guanchene er nærmest beslektet medberbere og andre nord-afrikanere, men variasjon, samt beskrivelser av mørke mennesker på øyene lengst øst og lyse lenger vest, er tatt som tegn på mer enn én innvandring. Inntil 1400-tallet levde de i isolasjon, også øyene imellom, siden de ifølge alle kilder ikke hadde fartøyer.

• Kanariøyene
• kolonialisme