Atomsymbolet for hvert grunnstoff er det samme i alle land, men navnene kan variere. Dagens norske navn på grunnstoffene ble fastsatt i slutten av 1950-årene. Da ble de lagt nærmere opp til navnene på engelsk.Vannstoff,kullstoff,kvelstoff ogsurstoff ble erstattet medhydrogen,karbon,nitrogen ogoksygen. Navn på grunnstoffer som er i alminnelig bruk utenfor kjemifaget, blir skrevet med norsk skrivemåte somlitium,silisium,kalsium,kadmium,sink ogklor. Navn på grunnstoffer som sjelden omtales utenfor kjemi, somscandium ogcesium, blir skrevet som på engelsk.

Dansk og svensk har egne navn på hydrogen og oksygen. På dansk heter stoffene henholdsvisbrint ogilt, og på svenskväte ogsyre. Navnene er gamle og er beholdt av historiske grunner. Særlig syre skaper komplikasjoner ved oversettelse fra svensk til norsk, da det forveksles med norsksyre (som på svensk heter ensyra).

Tabellen er sortert etteratomnummer.

Grunnstoff ble opprinnelig definert avRobert Boyle ogAntoine Laurent Lavoisier som et stoff som ikke lar seg dele i enklere stoffer. Lavoisier satte opp den første tabellen over 33 stoffer som han mente var grunnstoffer i 1789. Bare 23 av disse viste seg senere å virkelig være grunnstoffer.

På 1800-tallet økte antallet kjente grunnstoffer jevnt. I Illustrert Norsk konversasjonsleksikon (1906–1913) skrevClaus Nissen Riiber at det er 81 kjente grunnstoffer, og han satte opp en tabell med 60 grunnstoffer og deres navn på norsk. I dag er 118 grunnstoffer kjent, og alle har fått navn; seperiodesystemet.

Opprinnelig var et grunnstoff definert som et stoff som ikke lot seg endre. Det er ikke riktig lenger. Det er ikke mulig å endre et grunnstoff gjennomkjemiske reaksjoner, men i dag finnes det kraftigere metoder. Les mer i artikkelengrunnstoffomdanning.

• periodesystemet
• atom
• isotop
• kjemisk forbindelse