Gravitasjonshjelpmetoden, er, innen romteknologi, en energibesparende banetyperomsonder kan benytte for å nå fjerntliggende mål isolsystemet. Banetypen gjør bruk av enplanetsgravitasjonsfelt ogbevegelsesenergi til gunstig påvirkning av hastighet og retning på vei mot målet, og krever stor nøyaktighet i passeringsfasen. Energibesparelsen kommer i form av vesentlig redusert drivstofforbruk, men reisetiden kan bli lengre enn ved bruk av en mer direkte bane.

Det matematiske grunnlaget ble utviklet vedNASAsJet Propulsion Laboratory i 1961 av Michael A. Minovitsj og praktisk bruk tilrettelagt i 1965 av Gary A. Flandro.

Av kjente amerikanske romsonder som har benyttet gravitasjonshjelpmetoden kan nevnesMariner 10,Voyager 1 og 2 ogGalileo.