Golgiapparatets mange atskilte membraner i cellenscytoplasma utgjør én funksjonell enhet. Det består av flate sekker (cisterner), som i tverrsnitt ser ut som tette, parallelle membraner; ansamlinger av mindre blærer, 60nanometer i tverrsnitt, tett ved cisternene; og store, klare blærer i utkanten av organellsystemet.

Golgiapparatet er særlig velutviklet i sekresjonsceller, som for eksempelkjertelceller, der det ligger mellomcellekjernen og den delen av cellen som vender ut mot omgivelsene. En del er i kontakt med det endoplasmatiske retikulum ellerkjernehylsteret, og en del avsnører sekresjonsblærer.

Golgiapparatet er distribusjonssentralen for proteiner som er dannet påru endoplasmatisk retikulum (RER), og som enten skal videre ut av cellene eller til lysosomer. Proteinene overføres fra ru endoplasmatisk retikulum til golgiapparatet, til den såkaltecis-siden av golgiapparatet via blærer, og sendes så gjennom systemet av blærer som utgjør golgiapparatet. Her skjer ulike endringer av proteinene, som for eksempel trimming av sakkaridsidekjeder eller påhekting av nye kjeder, før proteinene sendes videre til bestemmelsesstedet via blærer som snøres av fratrans-siden av golgiapparatet.

Enkle sukkerarter blir i golgiapparatet satt sammen til høymolekylære karbohydrater, og her kobles sukkere på proteiner tilglykoproteiner.Ribosomer finnes ikke på golgimembraner, så det er ingenproteinsyntese der. Hos planter og virvelløse dyr kan golgielementer forekomme spredt i cytoplasmaet. Disse golgilegemene kallesdictyosomer. En rekke gener som koder for golgiproteiner er identifisert igjær ogbananflue.

Golgiapparatet er oppkalt etter italienerenCamillo Golgi iPavia, som medlysmikroskop oppdaget det inerveceller i 1898. Dictyosomenes natur er først klarlagt ved hjelp avelektronmikroskopet.

• celle
• proteinsyntese
• organelle