Sekksporegjærsopper fordeler seg på underrekkeneursekksporesopper (Taphrinomycotina) oggjærsopper (Saccharomycotina). I førstnevnte underrekke, som også omfatter andre sopper enn gjærsopper, finner vi spaltegjær,Schizosaccharomyces. Sistnevnte underrekke omfatter derimot nesten bare gjærsopper. Her er ordenen ekte gjærsopper, Saccharomycetales, med slektenSaccharomyces som den viktigste.

Stilksporegjærsopper hører systematisk til flere grupper av relativt basale stilksporesopper. Noen står nærrustsoppene, andresotsoppene og atter andregelésoppene. Hos mange dannes såkalte ballistokonidier, som er ukjønnete sporer dannet i toppen av små stilker og som knipses av i likhet medbasidiesporer ved modningen. Cellene er ofte oransje eller rødlige, fordi de inneholderkarotenoider.

I naturen vokser gjærsopp for det meste saprotroft, hovedsakelig i sukkerholdige plantesafter, men også i insekter som bananfluer og barkbiller og i jord, ferskvann og saltvann. De kan leve anaerobt ved et gjæringsstoffskifte der sukker brytes ned til karbondioksid og etanol (etylalkohol) uten oksygen. Noen få, blant annetCandida albicans ogCryptococcus neoformans, er sykdomsfremkallendepatogener hos mennesker og dyr.

Formeringen er vesentlig vegetativ (ukjønnet), vedknoppskyting, eller også ved spalting (fisjon), som hos arter i slekteneSchizosaccharomycesogHyphopichia(=Endomycopsis). Knoppdannelsen kan skje bare ved polene eller på hele overflaten av morcellen. Arr og furer etter knoppskyting/spalting er viktige karakterer ved identifisering. Gjærsoppsystematikken bygger for øvrig for en stor del på fysiologiske egenskaper i mangel av morfologiske karakterer; for eksempel legges det stor vekt på evnen til åassimilerenitrat ved slektsinndelingen. Elektronmikroskopi og forholdet mellom innholdet avguanin ogcytosin iDNA er også tatt i bruk i klassifiseringen av gjærsopper. Men viktigst i dag er sekvensering av forskjellige genetiske markører iDNA, og sammenligning av disse.

Kjønnetformering hos gjærsoppene foregår for det meste under spesielle kulturbetingelser. Enzygote eller enkeltcelle omdannes direkte til en sporesekkascus med oftest fire ascussporer. Ascussporene kan ha meget forskjellig form, noe som brukes i den systematiske inndelingen. Livssyklus kan værehaploid,diploid eller haplo-diploid hos de forskjellige artene. En gjærkultur kan derfor bestå av bare haploide, bare diploide eller av både haploide og diploide celler. De diploide cellene er oftest større enn de haploide. Det finneshomothalliske (kan befrukte seg selv) ogheterothalliske (to ulike individer – paringstyper – må til for befruktning) arter, og atskillige kulturer av ikke-sporulerende gjærsopper består av bare den ene paringstypen av en heterothallisk art.