Som enminoritet i mange land søkte jødene allerede ioldtiden sammen i egne gater og områder, både i Midtøsten og iRoma, og fra tidligmiddelalder i mange av Europas byer, men dette var en frivillig isolasjon. Senere ble en tvungen utskillelse av jødene gjennomført av flere grunner: kirkens frykt for jødisk innflytelse på de kristne, ønske fra handelsmenn og håndverkere om økonomiske sanksjoner mot jødene, og behovet for å beskytte dem mot angrep fra ikke-jøder.

På flerekirkemøter i tiden 1050–1338 krevde denkatolske kirke et skille mellom jøder og kristne, og fra 1300-tallet ble det opprettet ghettoer i en rekke byer, blant annet i Roma,Paris,Frankfurt am Main,Mainz,Amsterdam ogPraha. Disse jødekvarterene var på alle kanter omgitt av murer, og portene ble låst om natten. Innenfor ghettoen styrte jødene seg selv, med egne religiøse og rettslige institusjoner. I de fleste europeiske land ble ghettotvangen opphevet i løpet av 1800-tallet, i tråd med tidens liberale strømninger. Den siste som ble åpnet, var ghettoen i Roma i 1870.

Også innenforislamsk område har mange byer gjennom tidene hatt ghettoer. IMarokko ble jødene tvangsmessig isolert i egne bydeler fra slutten av 1200-tallet, og i noen land, blant annetJemen, eksisterte det ghettoer helt opp til 1948, da den store innvandringen av jøder tilIsrael begynte.

Underandre verdenskrig opprettet tyskerne ghettoer i flere østeuropeiske byer, særlig iPolen. Her ble jøder i stort antall pakket sammen før de ble sendt videre tilkonsentrasjonsleirene. I den beryktedeWarszawa-ghettoen bodde det tidvis opptil en halv million jøder.

• jødenes historie
• Warszawa-oppstandene