Germanium ble brukthalvlederindustrien i mange år, og på grunn av sine halvlederegenskaper ble germanium brukt til å lage den førstetransistoren.Silisium har senere tatt over som det viktigste halvledermaterialet fordibåndgapet i germanium er mindre enn for silisium.

For elektroniske formål kreves en ekstrem renhet, og man regner med at germanium og silisium er de grunnstoffene som er blitt fremstilt med størst renhet. Dette oppnås ved sonerensing som gir materialer hvor forurensingsmengden bare utgjør én del av 10 milliarder.

Germanium benyttes også i stor grad ispesialglass; ikke i ren form, men somgermaniumoksid, GeO₂. Disse glassene har høybrytningsindeks, noe som betyr at de bryter lys godt. Glass av denne typen benyttes derfor i vidvinkellinser. Glasset benyttes også i enkeltefiberoptiske kabler.

Enkelte GeO₂-holdige glass har dessuten den egenskapen at de slipper gjennominfrarødt lys, noe som utnyttes inattkikkerter og ivarmebildekameraer. De viktigste anvendelsene av germanium er ioptiske enheter for infrarødtransmisjon.

Germanium er et sjeldent grunnstoff som kun utgjør 0,0007 vektprosent avjordskorpen.

Germanium forekommer imineralene argyroditt (4Ag₂S·GeS₂), germanitt (Cu₆FeGeS₈) og reomeritt. Disse mineralene er relativt sjeldne og utvinnes ikke.

Germanium finnes også i urentbly,sinkmalmer ogasker avkull. Det finnes opp mot 2 prosent germanium i enkelte kullforekomster.

Germanium har ingen kjent biologisk rolle.

Forbindelsene germaniumhydrid (GeH₄) og germaniumklorid (GeCl₄) er sværtgiftige og ansees for å være de mest akutt giftige forbindelsene av germanium. Dyreforsøk viser at GeH₄ forårsaker degenerative forandringer i blant annetnyrer oglever. Inhalert GeCl₄ har betydelig irriterende virkninger i de øvreluftveiene hosforsøksdyr, og kan føre til akuttbronkitt.

De øvrigesaltene av germanium er lite giftige forpattedyr, men tar knekken på vissebakterier.

Det finnes matplanter som inneholder målbare mengder germanium, for eksempelhvitløk ogginseng. Konsentrasjonene er imidlertid så små at dette ikke utgjør noen helserisiko.

Den russiske kjemikerenDmitrij Mendelejev hevdet allerede i 1871 da han satt oppperiodesystemet at germanium måtte eksistere. Han ga det navneteka-silisium.

Den tyske kjemikerenClemens Winkler oppdaget grunnstoffet 15 år senere i mineralet argyroditt. Han ga det navnet germanium etterGermania, som er detlatinske navnet forTyskland.

I 1947 ble det oppdaget at germanium kunne brukes til å lagetransistorer. Fra en verdensproduksjon på 100 kilogram germanium per år i 1947, steg produksjonen snart til 150 tonn germanium per år.

Germanium utvinnes kommersielt fra rester ved gass- og kullforbrenning, og er et biprodukt ved sinkfremstilling. Et fellestrekk for fremstillingsmetodene er at germaniumtetraklorid, GeCl₄ (kokepunkt 83,1 °C), blir raffinert veddestillasjon oghydrolysert medvann til germaniumdioksid, GeO₂. Germanium blir til slutt fremstilt ved åredusereoksidet medhydrogen igrafittdigler ved 650 °C.

Det produseres rundt 80 tonn germanium på verdensbasis per år.

Germanium tilhører gruppe 14 iperiodesystemet og er ethalvmetall (metalloid). Det er hardt og sprøtt og har struktur somdiamant. Det holder seg godt iluft ved romtemperatur på grunn av et beskyttende belegg av GeO₂. Germanium er dessuten enhalvleder.

Det vanligsteoksidasjonstrinnet til germanium ikjemiske forbindelser er +IV, mens +II er mindre vanlig.

• halvledere
• transistor
• grunnstoff
• halvmetaller
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: germanium