Fyr er en innretning med lys for å veiledeskip ogbåter trygt på havet, langs kysten og inn tilhavn i mørke. Fyret blir identifisert ved hjelp av en egenlyskarakteristikk, og retningen til fyret kan enten finnes ved hjelp avkompasspeiling eller ved at fyret sender lys med forskjellig farge i forskjellige sektorer.
Faktaboks
- Etymologi
framiddelnedertysk vǖr
Langs hele norskekysten er det et omfattende system av lyssektorer som definerer en sikkerled. Normalt vil man seile i en hvit sektor på et fyr til man kommer inn i en ny hvit sektor på neste fyr, og dermed kan skiftekurs mot dette. Sammen med andre typersjømerker danner fyrene et komplett system for sikkernavigasjon langs kysten. Nødvendig informasjon for å bruke fyret i navigasjon finnes isjøkart og i fyrlister. Også i dagslys vil fyr kunne være en viktig form forlandmerke for sikring av navigasjon.
INorge er detKystverket som har ansvaret for fyrene, og virkemåten vil normalt være i henhold til anbefalte standarder fraInternational Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities (IALA). Meldinger vedrørende fyrbelysningen blir kunngjort iKartverketsEtterretninger for Sjøfarende.
Fyrkategorier og funksjoner
Det finnes mange forskjellige typer fyr, vanligvis kategorisert etter funksjonene:
Kystfyr
Kystfyr er normalt store installasjoner med høyetårn og kraftig lyskilde. Lyset vil derfor rekke langt til havs, ofte opptil 20nautiske mil, og dermed kunne gi sjøfarende sikker landkjenning. Ofte er lyset uten fargede sektorer, men kun basert på et hvitt kraftig lys med lett gjenkjenneligkarakteristikk. Det er vanlig å fokusere lyset gjennom en spesielllinse eller reflektor, som roterer rundt lyskilden. Lyset kan ved slike installasjoner oppfattes som en roterende lyskjegle («kast»). Etter hvert som fyr blir modernisert kan de gamle mekaniske systemene bli erstattet medLED-teknologi. På enkelte av de store fyrstasjonene kan det også være etbifyr, som er et svakere fyrlys anbrakt like i nærheten for å dekke et spesielt farvann i nærområdet.
Innseilingsfyr
Innseilingsfyr er også forholdsvis store installasjoner med høye tårn for å gi lyset god rekkevidde og dermed ledeskipsfarten trygt inn fra havet og til indre leder langs kysten. I tillegg til hvite sektorer har innseilingsfyrene ofte røde og grønne sektorer som lyser over farligfarvann. Enkelte kystfyr kan også ha funksjon som innseilingsfyr.
Ledfyr og fyrlykter
Ledfyr er mindre fyrstasjoner som er plassert på viktige navigasjonsmessige steder langs kysten for å lede skipstrafikken sikkert i indre og kystnære leder. Ledfyrene har ofte et omfattende sett av sektorer, og rekkevidden på lyset er noe kortere enn på innseilingsfyrene. Funksjonen til ledfyrene er supplert med mindre fyrlykter ogoverettlys med kortere rekkevidde, men prinsipielt samme virkemåte. Videre vil andre typersjømerker supplere funksjonen til ledfyrene. De minste og enkleste lyktene kalles gjernelanterner.
Havnefyr
Fiskefyr
Fiskefyr er fyr som opprinnelig ble etablert på steder som var spesielt viktig for lokaltfiskeri, og hvor farvannet var spesielt utfordrende for å komme til og fra fiskefeltet i mørke. I utgangspunktet kunne disse fyrene kun være aktive i en gitt periode da fisket pågikk, men har i dag samme funksjon som led-/innseilingsfyr.
Fyrskip
Lyskilde og teknologi
Lyskildene på fyrene har gradvis blitt fornyet, og er nå utelukkende basert påelektrisitet. På de største fyrene vil det være en kraftiglyspære som er plassert bak ensamlelinse (Fresnel-prisme) som forsterker lyset i ønsket vinkel. Styrken på lyset er oppgitt icandela, samt størrelsen på linsen. Størrelsen på de gamle linsene er oppgitt somOrden 1–6.Første orden er størst med 1840 millimeter diameter, ogsjette orden er minst med 300 millimeter indre diameter. Lampene kan være anbrakt på en spesiell mekanisme som automatisk kan skifte til ny lampe hvis den aktive svikter. På enkelte fyr er de store roterende linsene erstattet med roterende lyskastere – såkalte PRB (pedestal rotating beacon). Dersom fyret har sektorlys, vil fargede glass være plassert utenfor selve linsen, gjerne rett på innsiden av ytterglasset ifyrtårnet.
På ledfyr ogfyrlykter er flere konvensjonelleglødelamper blitt utskiftet medLED-lys for å redusere vedlikeholdskostnader og energiforbruk. Utviklingen innen elektroniskenavigasjonssystemer har også gjort at behovet for svært langtrekkende fyrlys har blitt redusert. Dette har ført til at enkelte kyst- og innseilingsfyr også har skiftet til kraftige LED-lys. LED-lysene vil ikke ha store linsesystemer foran lyset, og sektorene blir laget ved hjelp av utsparinger i en tettsittende skjerm foran lagene med lysdioder som har forskjellig farge (hvit, grønn og rød).
Moderne fyr vil hafotocelle som sørger for at lyset slås på når dagslyset svekkes, samt hastrømaggregat ellerbatteri som kobler inn hvis den primære strømkilden svikter. Noen moderne installasjoner vil dessuten være tilkobletmobiltelefonnettet og vil dermed kunne varsle ansvarlige myndigheter om eventuelle feil.
Lysets rekkevidde (lysvidde)
Under optimale forhold vil lysetsgeografiske rekkevidde være begrenset av jordkrumningen, altså en funksjon av hvor høyt fyrlyset er plassert og hvor høyt observatøren er plassert. Det er imidlertid vanlig at man oppgir rekkevidden til et fyr som denoptiske ellernominelle rekkevidden. I disse standardiserte begrepene er det tatt hensyn til gitte atmosfæriske og meteorologiske forhold, samt variasjon på fargene. I fyrlistene og sjøkartene er det normalt dennominelle rekkevidden som er oppgitt, inautiske mil.
Andre funksjoner
Fyrstasjonene har representert en viktig infrastruktur hvor det også har vært vanlig å anbringe andre navigasjonshjelpemidler enn kun lyssystemet. Frem til 1990-tallet hadde mange fyrstasjoner ogsåradiofyr – radiostasjoner som kunnepeiles fra skip medradiopeiler. De første radiofyrene ble montert vedFærder ogMarstein allerede i 1923. Ingen fyr i Norge har operative radiofyr lenger, bortsett fra tolv steder hvor de benyttes til utsending av korreksjonssignal tilGPS-systemet (differensiell GPS).
Spesielle radiosendere som gir signal påskipsradar er plassert på mange fyr – såkalteracon (for radar beacon). I tidligere tider kunne enkelte fyr ha forskjellige former for lydsignaler for å varsle skipsfarten i tetttåke. Dette kunne være forskjellige former forklokker,nautofoner,tyfoner,diafoner og lignende, men disse anleggene er heller ikke lenger i ordinær drift. Informasjon om tilleggstjenester vil finnes i sjøkartet.
Da fyrene var bemannet varmeteorologiske observasjoner en av fyrvokterens viktigste oppgaver, men med automatiseringen av fyrene ble også denne oppgaven automatisert.
Historie
De første kjente beretninger om fyr skriver seg fraLibya ogEgypt, og allerede i 907 fvt. beretterHomer om fyrlysene. Ved innløpet tilDardanellene (innløpet tilSvartehavet) beretter kilder om fyrlys fra rundt 600 fvt. Cirka 300 år senere ble de enorme fyrtårnene utenforAlexandria ogRhodos bygget og vedbålene på toppen av de 200 meter høye bygningene kunne visstnok sees opptil 40 nautiske mil til havs. Mest kjent av disse erFaros, fyrtårnet i Alexandria, som ble bygget i årene 299–280 fvt., men som ble totalt ødelagt av jordskjelv på 1200-tallet etter å ha vært i operasjon i over 1500 år. Faros har sin opprinnelse fra det greske ordetphyros og har gitt opphav til begrepet fyr på mange språk, for eksempelfaro på spansk og italiensk. Den faglige betegnelsen på læren om fyrene og fyrteknologien kallesfarologi. Romerne bygget også en rekke fyr så langt nord som tilEngland, medCoruña fyr (Herkulestårnet), nærFerrol på nordvestkysten avSpania, som det mest kjente. På 1200-tallet opprettetHansaforbundet flere fyr, blant annet iKattegat. På 1500-tallet økte utbyggingen av fyr iEuropa.
De første norske fyrene var drevet av privatpersoner som hadde fått dette privilegiet av kongen. Driften ble stort sett finansiert av retten til å kreve avgift fra fartøyene som lastet ellerlosset i nærheten. De første av disse fyrene var ved- eller kullfyrte, og var enten plassert i lave tårn eller på en «fyrvippe». Etter hvert ble fyrvesenet organisert som en offentlig institusjon, og som et direktorat fra 1841.
I Norge ble det første fyrlyset tent påLindesnes den 27. februar 1656. Deretter kom det fyrstasjoner påStore Færder i 1696, påKvitsøy og på Høgevarde iKarmsundet i 1700 og påRunde i 1767. Utover 1800-tallet ble kullfyringen gradvis utskiftet til oljefyr, hvilket gjorde det mulig å benytte fresnel-linser. Mange mindre fyrlykter har også benyttetacetylengass som lyskilde. I 1897 fikkRyvingen elektrisk fyrlys som det første i Norge.
De store fyrstasjonene kunne bestå av flere bygninger derfyrvokteren og familien hadde sitt virke, som kunne være både husdyrhold og fiske. På de mest utsatte stedene ble fyrene etter hvert bemannet av vaktlag på 2–3 mann og fikk betegnelsentørnstasjon. Hvert vaktlag bemannet da fyrstasjonen noen få uker, men avløsningen kunne ofte være svært væravhengig. Fra 1970-tallet ble transporten ut til de mest utsatte tørnstasjonene erstattet med helikopter. Utover slutten av 1900-tallet ble fyrene gradvis automatisert og avfolket.Bøkfjord fyr ved grensen tilRussland var den siste bemannede fyrstasjonen i Norge, og ble avbemannet i 2006. Før automatiseringen var fyrene nord for 59° nordligbreddegrad (omtrent vedStavanger) slukket i den lyse årstiden. Slukningsperioden varierte fra cirka 20 døgn på 59° nord til vel tre måneder lengst i nord. Nå styres anleggene av fotoceller og det er lysforholdene som bestemmer om fyrlyset skal være i funksjon, uavhengig av årstid og tid på døgnet.
Det har vært bygget over 200 fyrstasjoner i Norge, og på det meste var 154 stasjoner i operasjon samtidig. I 2020 var drøyt 100 norske fyrstasjoner i drift. I tillegg til fyrene driver Kystverket over 5500 lykter, lanterner og lysbøyer langs kysten av Fastlands-Norge og påSvalbard.
Kulturhistorisk verdi og verneplan
I tillegg til fyrenes navigasjonsmessige verdi, er fyrene ofte spektakulære konstruksjoner med stor symbolverdi. Man kan se på den storstilte utbyggingen av denne maritime infrastrukturen som en del av selve nasjonsbyggingen i Norge, og følgelig kan fyrene betraktes som en del av kulturarven. Det er på denne bakgrunn atRiksantikvaren har utarbeidet en verneplan for fyrene, og i 2020 var 83 fyr fredet. Flere fyrstasjoner er åpnet for allmennheten, og mange kan betraktes digitalisert i 3D-visualisering på Kystverkets nettsider.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Eyden, Jo van der & Lauritzen, Per Roger (2023). Kystens Veivisere. Norsk fyrhistorie fra A til Å.Kystverkmusea.
- Kjerstad, Norvald (2024).Navigasjon for maritime studier.Fagbokforlaget.
- Lauritzen, Per Roger (2019).Norske fyrstasjoner.Kystverkmusea.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forFyrvesen
