fylogeni
Charles Darwin tenkte også på fylogenier da han arbeidet med ideene til bokaArtenes opprinnelse. I midten av juli i 1837 noterte Darwin "I think" i dagboka si, ved siden av en tegning som illustrerer hvordan arter er i slekt med hverandre.
Fylogeni er et oppsett av detevolusjonære slektskapet mellomarter. En fylogeni kalles også et slektskapstre.
Et viktig prinsipp ievolusjonsbiologien er at samtlige arter på jorda stammer fra en og samme livsform. Dette betyr at alle arter på jorda er i slekt med hverandre. En fylogeni er en hypotese om artenes relative slektskap til hverandre, det vil si en hypotese om hvilke arter som er nære slektninger og hvilke som er mer fjernt beslektet.
En fylogeni representeres ofte som et evolusjonært tre. Grener som er plassert nærme hverandre indikerer nærmere slektskap enn grener som er plassert lengre fra hverandre.
Fylogenier danner grunnmuren for hvordan arter sorteres inn islekter,familier,ordener,rekker ogriker i denbiologiske systematikken etter etnaturlig system.
Hvordan en fylogeni lages
Den vanligste måten å konstruere en fylogeni på er å sammenlikne artersDNA. Som en grunnregel er arter med få forskjeller i DNAet nærmere beslektet med hverandre enn arter med flere forskjeller i DNAet.
Det er færre forskjeller mellom DNAet tilmennesker ogsjimpanser enn det er mellom mennesker oggorillaer. Dette er en viktig grunn til at vi mennesker anses å være nærmere beslektet evolusjonært med sjimpanser enn med gorillaer.
Likheter og forskjeller imorfologiske egenskaper (kroppsplan, lemmer, form, organer) mellom arter kan også brukes for å konstruere fylogenier. Morfologiske egenskaper er ofte det eneste forskere kan benytte for å konstruere slektskapstrær som inkludererfossiler.
Ved å undersøke morfologien tildinosaurfossiler har forskere funnet ut at dinosaurene er nærmere beslektet medfugler enn noen annen nålevendedyregruppe (sefuglenes evolusjon).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
