Alle artane utanom éin veks nord forekvator. Unntaket er «sumatrafuru» (Pinus merkusii) som veks på 2° sør påSumatra.

Furufamilien er delt i to underfamiliar og elleve slekter. Den eine underfamilien har berre éi slekt,furuslekta, medan den andre underfamilien har ti slekter.

• furu (Pinus)
• edelgran (Abies)
• seder (Cedrus)
• lerk (Larix)
• gran (Picea)
• douglasgran (Pseudotsuga)
• hemlokk (Tsuga)
• Cathaya (Cathaya)
• gull-lerk (Pseudolarix)
• Keteleeria(Keteleeria)
• Nothotsuga(Nothotsuga)

Pollen- og frøkonglene er på same tre (sambu).

Pollenkonglene (populært kalla «hannblomar») er små sideskot med ei samling av overlappandesporofyll. Kvart sporofyll ber tomikrosporangium (pollensekker). Pollenkonglene sit enkeltvis eller samla i klyngjer. Etter å ha sleppt pollenet visnar dei og fell av.

Frøkonglene (populært kalla «hoblomar» før pollinering) består av ein akse med mange spiralstiltedekkskjel, som på oversida har eit kongleskjel med to nakne frøemne (nakenfrøa plantar). I løpet av frømodninga blir kongleskjela treaktige. Dekkskjela er oftast små og skjulte av dei større, tettsitjande kongleskjela. Frømodninga blir hos dei fleste fullført i det første året, men hos furuartane tek det to–tre år.

Dei fleste artane har frø med éin vengje og blir spreidde med vinden (vindspreiing). Nokre få manglar vengje og har gjerne større, nøtteliknande frø som blir spreidde av fuglar eller andre dyr (dyrespreiing).

• bartre
• vanleg furu
• furu – eigenskapar