Fredspipe, en langskaftettobakkspipe som ble brukt ved spesielle anledninger av flerenordamerikanske urfolk. Den ble gjerne kaltcalumet, som er en normannisk-fransk form for franskchalumet (jamfør latincalamus, det vil si siv, rør (rørfløyte)).

Calumeten var den viktigste seremonielle gjenstand over store deler avNord-Amerika både før og etter europeernes ankomst. Fredspipen ble ansett som hellig, og ble ofte oppbevart i en egenmedicine bundle. Dette var en bylt eller pakke med magiske urter og seremonielt utstyr, som noen ganger ble plassert i et eget hus (wigwam) ellertipi hosslettelandsindianerne.

Fredspipen bestod gjerne av et langt skaft av sivrør eller tre (50–70 centimeter) og et pipehode av rød pimpestein (catlinitt eller rød leirstein). Ørnefjær eller kvinnehår utgjorde dekorasjonen. I pipen røkte mantobakk blandet med pilebark ellersumak-blader, og den ble høytidelig frembudt til gjester man ville hedre. Å avslå en slik gest ble betraktet som den største fornærmelse.

Fredspipen hadde en diplomatisk funksjon sammen medwampum-beltet, og ble brukt ved alle høytidelige anledninger nårallianser skulle inngås og kontrakter bekreftes. Å bryte en pakt inngått under fredspipens velsignelse ville nedkalle gudenes forbannelse. Nettopp denne bruk av pipen, som seremoniell forsegling av kontrakter og særlig fredsavtaler, har gitt fredspipen dens populære navn. Betydningen av fredspipen i indianernes forestillingsverden og politiske relasjoner avspeiles i det faktum at bruddene der man fant den røde leirsteinen til pipehodene, var fredlyste.

Fredspipen må ikke forveksles med de mange forskjellige tobakkspipene som også ble brukt av nordamerikanske urfolk; blant annet ble kombinerte tomahawk-pipehoder av metall populære etter europeernes ankomst.