Forsøksloven er en norsklov som har som formål å gjennom forsøk utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer innen offentligforvaltning, og en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsnivåer. Loven gjelder forsøk ikommunal,fylkeskommunal ogstatlig forvaltning.

Forsøkene kan gjelde blant annet avvik fra lover og forskrifter om hvordan staten, fylkeskommunene eller kommunene skal organisere virksomheten sin eller løse oppgavene sine, og avvik fra bestemmelser om fordeling av oppgaver mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale forvaltningsorganer.

Bakgrunnen for loven var at det fra 1986 og ut 1992 ble gjort et forsøk medfrikommuner, det vil si lover som var fritatt fra noen lover, forskrifter eller andre bestemmelser, med mål om blant annet å forbedre tjenesteytelsen overfor innbyggerne. 20 kommuner og 4, etter hvert 6 fylkeskommuner var frikommuner. Erfaringene med dette forsøket var gode, og i 1992 ble forsøksloven vedtatt. I en evaluering i 2020 av Oxford Research ble det imidlertid fastslått at loven av 1993 «viser seg å være lite kjent og lite brukt» (45 ganger frem til da).