formering (biologi)
Formering. Paringsakten hos snegler.
Paringsakten hos sebraer.
Formering er når et eller flere individer fåravkom eller barn. Formering er en grunnleggende egenskap ved levendeorganismer (seliv). Man skiller mellomukjønnet ogkjønnet formering. Ukjønnet formering kun krever én forelder, mens kjønnet formering krever to foreldre. Kjønnet formering vil si at begge foreldrenes arveanlegg blandes og fordeles, så avkommet får nye og andre kombinasjoner avarveanleggene enn foreldrene.
Faktaboks
- Uttale
formering
- Etymologi
avmiddelnedertysk, reproduksjon avlatinreproductio
- Også kjent som
reproduksjon; forplantning; paring
Ukjønnet formering
Ved ukjønnet ellervegetativ formering dannes avkommet ved at et individ kopierer sitt eget arvemateriale. Det kan skje ved bruk av sporer hvor sporen vil vokse opp til et nytt voksent individ, eller ved avsnøring, fragmentering eller utvekster. Avsnøring, fragmentering og utvekster er allekloner av forelderen som faller av eller blir sluppet av så den kan vokse opp.
Den enkleste vegetative formering er en enkeltodeling, hvor hele individet bare kopierer hele seg selv. Det foregår hosbakterier og mange encelledealger.Knoppskyting er en annen form for ukjønnet formering der det vokser ut en datter fra forelderen som til slutt vil falle av. Fragmentering avvev er når en bit av organismen faller av og kan fortsette å vokse opp til et helt voksent individ. Fragmentering forekommer hos større alger,sopp oglav.
Formeringsorganer
Lav kan danne spesielle formeringsorganer;soredier ogisidier, som kan slippes og vokse videre. Mange alger, moser ogkarsporeplanter kan danne yngleskudd eller yngleknopper som er nye skudd som faller av og da allerede er et ungt individ i vekst. Frøplantene kan i tillegg formere seg ved underjordiske rotutløpere, overjordiske stengelutløpere, underjordiske stengelutløpere, som alle er utløpere fra en plante som kan vokse opp til et helt nytt individ.
En spesiell form for vegetativ formering hos planter erapomixis, som etterlikner kjønnet forplantning. Det innebærer at man få dannetfrø som enten inneholder bare arvemateriale fra morplanten eller fra farplanten.
Ukjønnet formering hos dyr
Ukjønnet formering er ikke så vanlig hos dyr, men noen arter formerer seg ukjønnet ved behov, eller i deler av livet. Noen enkle, encellede dyr, har enkel tverrdeling. Det vil si at de deler seg på midten og blir to nye individer.Polyppdyr har knoppskyting, som planter. Enkelte dyr, kaltsporedyr, produserer sporer ved behov som kan overleve harde kår og vokse opp når miljøet er bedre for dem. Enkelte leddormer kan dele seg, og leddene som faller av kan vokse opp til et nytt individ.Partenogenese, det dyret føder enklon av seg selv, finnes hos noen smådyr, somikter,småkreps, og mange insekter (bier,bladlus).
Kjønnet formering
Ved kjønnet, eller seksuell formering dannes avkommet ved en sammensmeltning av tokjønnsceller. Dette kallesbefruktning. Det finnes mange forskjellige kjønnsceller, og de deles inn i hovedgruppeneisogami som vil si at kjønnscellene er like, ogheterogami som betyr at kjønnscellene er ulike. En form for heterogami eroogami, hvor den ene kjønnscellen er etegg, og den andre ensædcelle. Egget er stort og ubevegelig, og sædcellen er liten og bevegelig. I dyreriket kalles sædcellen spermatozo eller spermie, i planteriket kalles den spermatozoid.
Ved kjønnet formering skapes avkom som er genetisk forskjellig fra foreldrene. Foreldrenes arvemateriale blandes og deles igjen, og derfor kan også søsken ha store genetiske forskjeller, denne prosessen kallesrekombinasjon. Dette er en grunn til at kjønnet formering er så vanlig som det er; i et miljø hvor forholdene endrer seg, vil neste generasjon sannsynligvis være bedre rustet om den har litt andre egenskaper enn foreldregenerasjonen. På denne måten kanarten hele tiden endre seg medmiljøet rundt.
Kjønnet formering hos enkle organismer
Kjønnet formering er ikke påvist hosblågrønnbakterier. Hos andrebakterier skjer en form for kjønnet formering ved at én bakterie fester seg i en annen bakterie og overfører arvestoff. Når mottakeren av arvestoffet deler seg vil datterbakteriene ha arvestoff fra begge foreldrene. Spesielle varianter av kjønnet formering finnes hos encellede organismer, somflimmerdyr og mangeencellede alger, hvor to celler legger seg ved siden av hverandre og utveksler arvemateriale. Det kalleskonjugasjon.
Kjønnet formering hos planter
Mange planter, og størrealger, hargenerasjonsveksling mellom en ukjønnet generasjon, som produserer sporer, og en kjønnet generasjon, som formerer seg ved kjønnsceller. Som regel dannes sporene vedreduksjonsdeling, som fører til en ny sammensetning av arvematerialet, mens kjønnscellene dannes vedvanlig celledeling.
Kjønnet formering hos dyr
Hos dyr er kjønnet formering den vanlige formen for formering, og de fleste haroogami medegg ogspermie. Egg og spermier dannes som regel i ulike individer, der en hunn lager egg mens en hann lager spermier. Hos noen grupper kan egg og spermier dannes i samme individ, det kalleshermafrodittisme.
Noen dyr veksler mellom ukjønnet og kjønnet formering etter som miljøbetingelsene endrer seg (segenerasjonsveksling).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.