Enkelte flagellater som finnes i tropene kan gi sykdom. En rekke av flagellatene erblodparasitter eller invaderer vev, mens andre finnes iurinveiene,kjønnsorganene eller mage-tarmkanalen.

FlagellatenGiardia lamblia gir langvarigdiarésykdom, mensTrichomonas vaginalis koloniserer underlivet og er en av de vanligste årsakene til utflod hos kvinner. Se ogsågiardiasis.

Parasittiske flagellater, somtrypanosomer, kan leve i blodet og væsken rundt hjernen og ryggmargen (cerebrospinalvæsken) hos dyr og mennesker. De kan forårsake farlige sykdommer, særlig i varmere land, blant annetafrikansk sovesyke,nagana og «mal-de-caderas» hosstorfe oghest.

På grunn av sin evne til bevegelse ble flagellatene tradisjonelt regnet til en gruppe av encellete dyr som omfattet både heterotrofe og autotrofe former. Defotoautotrofe, eller med tilsvarende bygningstrekk, regnes også tilalgene, og finnes representert i de fleste algeklasser.

De fleste flagellatene lever alene (solitært), men noen dannerkolonier. I enkelte av koloniene finner man en arbeidsdeling mellom cellene (koloniens individer) slik at noen bare er ernæringsindivider, andre bare forplantningsindivider. En slik inndeling finner man for eksempel hosVolvox. Slike kolonidannende flagellater kan sies å være en mellomstilling mellom encellete og flercellete organismer.

Frittlevende flagellater kan være fargeløse og leve som dyr med opptak av organisk næring. Alternativt kan de hakloroplaster og leve somplanter (algeflagellater). Heterotrofe flagellater som form kan ha gitt opphav til de fleste nålevende algeklassene vedsymbiose med ulike autotrofe kloroplastbærende former. Avhengig av kloroplastpigmenter og indre bygning fordeles algeflagellatene på ulike systematiske grupper,alger.

Algeflagellatene ernærer seg vedfotosyntese, men mange av dem, og alle de frittlevende heterotrofe flagellatene, beiter også på picoplankton-organismer, spesieltbakterier.

Heterotrofe flagellater regnes sammen medciliater som viktige for omsetning og kontroll av bakteriemengden i havet.

Flagellatcellene er omgitt av en cellemembran som kan være dekket med:

• organiske skjell – for eksempelsvepeflagellater ogolivengrønnalger
• kalkplater – for eksempelkalkflagellater
• kiselskjell – for eksempel enkelte auto- og heterotrofegullalger
• celluloseplater ved celleoverflaten – som hosfureflagellater (dinoflagellater)

Andre flagellater kan være beskyttet av etlorica, hus av cellulose/kitan, for eksempelgullalger, eller av kiselrør, for eksempelkrageflagellater.

Enkelte av de frittlevende flagellatene har en oransjefarget pigmentflekk (øyeflekk) ikloroplasten, som alene eller sammen med en fortykkelse på en av flagellene kan danne et lysfølsomt organell, sefototaksis.

Flagellater formerer segvegetativt ved to- eller mangedeling, eller kjønnet med dannelse av et antallzoosporer. Flagellater kan også være en tilstandsform for organismer med en sammensatt livssyklus. Flagellater finnes i de fleste naturlige vandige miljøer, eutrofe og oligotrofe vannmasser, ferskvann og hav, i og ved bunnen og fritt i vannmassene somplankton.

• protozoer
• plankton
• planteplankton
• alger
• parasitter
• svepeflagellater
• krageflagellater
• dyreflagellater
• fureflagellater
• kiselflagellater
• kalkflagellater
• svelgflagellater
• nålflagellater