Betegnelsen ferskvannsfisk brukes også om arter som periodevis oppholder seg i saltvann. Mange fiskearter lever ikke hele livet i enten ferskvann eller saltvann – de vandrer mellom disse. For eksempel erlaksenanadrom, det vil si at den drar på næringsvandring i havet, men vender tilbake til ferskvann for ågyte. Laksen er altså en ferskvannsfisk.

Ålen er på sin sidekatadrom, den kan dra på næringsvandring opp i elver og vann, men gyter i havet.Ålen er derfor en saltvannsfisk. Begge omtales allikevel i en del sammenhenger som ferskvannsfisk.

Som regel finnes det også stasjonære bestander av de fleste anadrome og katadrome fiskearter. Her hjemme errøye et godt eksempel på dette, med store bestander som aldri forlater innlandsvassdraget sitt. En del fiskearter trives godt ibrakkvann, men ingen av de norske artene er spesielt tilpasset et liv i et slikt miljø. En art somtrepigget stingsild er spesielt fleksibel i sitt valg avsalinitet; man kan finne bestander i både saltvann, brakkvann og ferskvann.

• Les mer omferskvannsfisker i Norge

Livet i henholdsvis ferskt og salt vann krever ulikefysiologiske tilpasninger hos fiskene. Saltinnholdet i kroppen til saltvannsfisk er (med unntak avslimålen)lavereenn saltinnholdet i vannet omkring. Forskjellen i detosmotiske trykket mellom fisken og vannet betyr at fisken hele tiden taper vann til omgivelsene. Dette løses ved at de drikker store mengder saltvann. Overskuddet av salter som følger med saltvannet skilles ut gjennomnyrene (iurinen) og ved aktiv transport overgjellene.Haier og skater har en annen løsning på problemet; de har store mengderurea oppløst i blodet som sammen med de oppløste saltene gir osmotisk likevekt med vannet omkring. Men også disse fiskene skiller ut enkelte salter fra kroppen, blant annetnatrium, ettersom konsentrasjonen av dissesaltene er en annen i kroppen enn i sjøvannet.

Fisk som lever i ferskvann har et saltinnhold i kroppen som er langthøyereenn i vannet omkring. Dette medfører at vann trenger inn i kroppen, hovedsakelig over gjellene. Overgjellene avgis det også en del salter fra kroppen til det mindre salte ferskvannet utenfor. Overskuddet av vann skilles ut iurinen. Men i urinen transporteres det også en liten mengde salter ut av kroppen. Saltbalansen opprettholdes hovedsakelig ved aktiv transport av salter inn i kroppen over gjellene og gjennom maten fisken spiser.

Noen fiskearter ereuryhaline, det vil si at de tåler store variasjoner av saltinnholdet i vannet. Dette gjelder blant annet de anadrome og katadrome artene, og de fleste brakkvannsartene. Andre arter, både av ferskvannsfisk og saltvannsfisk, tåler kun små variasjoner i saltholdighet, de erstenohaline.

• fisk
• ferskvannsfisker i Norge