feltspat
Feltspat er en meget viktig gruppemineraler som utgjør omtrent 60 prosent avbergartene ijordskorpen, og som danner grunnlaget for klassifikasjonen avmagmatiske bergarter.
Feltspat er kjennetegnet ved to godespalteretninger som står omtrent vinkelrett på hverandre.Krystaller som visertvillingdannelser er vanlige.Hardheten er 6, og fargen varierer fra hvit og grå til rødlig, grønnlig, blålig over mot svart.
Kjemisk sett er feltspatenealuminiumsilikater avkalium,natrium ogkalsium, i sjeldne tilfellerbarium (secelsian).
Alkalifeltspater og plagioklaser
De tre endeleddene for bergartsdannende feltspater er KAlSi3O8 (ortoklas,alkalifeltspat – Or), NaAlSi3O8 (albitt – Ab) og CaAl2Si2O8 (anortitt – An).
Det er to viktige blandingsserier:alkalifeltspater er blandingsledd mellom Or og Ab, ogplagioklaser er blandingsledd mellom Ab og An.
| Navn | Kjemisk formel | Krystallsystem |
|---|---|---|
| Mikroklin | KAlSi3O8 | monoklin |
| Ortoklas | KAlSi3 O8 | monoklin |
| Sanidin | (K,Na)AlSi3O8 | monoklin |
| Anortoklas | (Na,K)AlSi3O8 | triklin |
Kalirike feltspater
Kalirike feltspater er ortoklas medmonoklin symmetri, ogmikroklin med triklin symmetri (sekrystallsystem). Forskjellen mellom disse beror på at aluminium- og silisiumposisjonene ikrystallgitteret kan være besatt medatomer i en henholdsvis uordnet eller ordnet fordeling.
Homogene blandingsledd mellom Or og Ab kallesanortoklas ogsanidin, og dannes ved relativt høye temperaturer, for eksempel ilavaer. Ofte er opprinnelig homogene alkalifeltspater blitt avblandet ved avkjøling, slik at flekker ellerlameller av albitt ligger i en grunnmasse av kalifeltspat (seperthitt).
Plagioklas feltspat
Plagioklasene viser triklin symmetri og inndeles i forskjellige ledd etter stigende innhold av An-komponenten (se tabell).
Polysyntetisk tvillingdannelse, det vil si gjentatte tvillinglameller, er vanlig for plagioklaser, og kan ofte sees som en regelmessig stripning på spalteflater. Varieteteneaventurinfeltspat (solsten),cleavelanditt ogperisteritt er behandlet i egne artikler.
| Navn | Kjemisk formel | Prosent anortitt | Krystallsystem |
|---|---|---|---|
| Albitt | NaAlSi3O8 | 0–10 % An | triklin |
| Albitt | 0–50 % An | triklin | |
| Anortitt | CaAl2Si2O8 | 50–100 % An | triklin |
Bruksområder og produksjon
Kalifeltspat er et viktig råstoff ved fabrikasjon avporselen ogglasurer. Mindre mengder av særlig ren feltspat har gått til fremstilling av kunstige tenner (tannspat eller dentalspat).
Norge har hatt en relativt stor produksjon av stykkfeltspat fragranittpegmatittganger, hvor feltspatkrystallene kan bli 5–10 m lange. Utvinningen startet i 1792 fra Narestø vedArendal. Forekomster har blant annet vært drevet iRakkestad iØstfold, vedKragerø og iBamble iTelemark, iTvedestrand,Arendal,Froland,Iveland ogEvje iAust-Agder, samt iTysfjord-distriktet iNordland.
VedLillesand drives etflotasjonsanlegg for fremstilling avkvarts- og feltspatkonsentrater. Tannspat produseres fra forekomster i Evje og Iveland.Amazonitt er en grønn smykkestensvarietet av mikroklin, kjent fra Tørdal, Evje ogSørfold. En hvit, plagioklasrik bergart (omdannetanortositt; sesaussuritt) har vært brutt iEgersund-distriktet iRogaland og vedGudvangen ogFlorø iSogn og Fjordane. Materialet har funnet anvendelse som fyllstoff (filler) i såpeproduksjonen og som tilslag tilasfalt for å få til lyse veidekker.
Samlet årsproduksjon av feltspat i Norge er om lag 72 000 tonn til en verdi av 42 millioner kroner (2000).
Mikrolin-perthitt fra Langøy, Kragerø. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
AvMineralogisk-geologisk museum, Oslo/KF-arkiv ※.Lisens:Begrenset gjenbruk
Aventurinfeltspat (solsten) fra Bamble. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
AvMineralogisk-geologisk museum, Oslo/KF-arkiv ※.Lisens:Begrenset gjenbruk
Anortoklas (kryptoperthittisk) fra Stavern, med blått fargespill. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.