fajanse
Over: Ølkrus i fajanse fra Hanau, omkring 1680. Bayerisches Nationalmuseum, München. Til høyre: Vase med lokk i fajanse fra Delft, laget av A. Pijnacker, omkring 1700. Kestner Museum, Hannover
Pokal med lokk fra omkring 1750. Kunstsammlungen der Veste Coburg, Coburg
Historikk
Betegnelsen fajanse er antagelig avledet av navnet på den italienske byenFaenza, som var et sentrum for tilvirkningen på 1400- og 1500-tallet. Men teknikken hadde da allerede en lang historie bak seg; dekorative fliser i debabylonske palasser har alle fajansens kjennetegn.
Fajanseteknikken fulgteislam tilSpania, der det allerede på 1200-tallet kjennes høytstående fajanse fraMálaga med denlustre-teknikken som lenge kjennetegnet spansk fajanse. Virksomheten bredte seg over store deler av Spania, særligValencia med blant annet byen Manises. Varene herfra var på 1400-tallet meget populære iItalia, dit de ble fraktet med skip fraMallorca. Dette er opphavet til betegnelsenmajolika, som blir brukt om den fargerike italienske fajansen.
1400–1600-tallet
Selv om det nok var blitt fremstilt fajanse i Italia tidligere, slo produksjonen ut i full blomst på 1400–1500-tallet. Foruten i Faenza lå de mest kjente verkstedene i blant annetUrbino, Deruta,Orvieto ogFirenze. De vanligste formene er apotekerkrukker (albarelli) og fat. Disse har ofte figurrike scener (istoriato). Det er bevart mange store relieffgrupper av navngitte kunstnere, som familiendella Robbia.
Tidlige eksempler på keramikk med fajansens kjennetegn kan påvises mange steder i Europa. De skyldes ofte italienske eller spanske keramikere som har utvandret av religiøse grunner eller er blitt tilkalt for spesielle oppdrag.
Italienske keramikere holdt til flere steder i Europa på hele 1500-tallet. I det følgende århundret sto fajanseproduksjonen iNevers høyt, men storhetstiden for fransk fajanse var likevel 1700-tallet. Kjente franske fabrikker er Moustiers, Marseilles, Rouen og Strasbourg. Spredningssenteret lenger nord varAntwerpen, der en italiensk keramiker slo seg ned i 1512. Herfra spredte fajansekunsten seg tilDelft, så tilEngland ogSør-Tyskland, deretter til heleNord-Europa.
Slektskapet med den italienskemajolika var som oftest tydelig. Da Delft hadde sin glanstid rundt 1650–1750, kom et nytt trekk inn i bildet, nemlig påvirkningen fra det populære kinesiskeporselenet, særlig det som var hvitt med blå dekor, som man forsøkte å etterligne i fajanse fra Delft og senere ved en rekke fajansefabrikker.
Engelsk fajanse kan nesten sees som en utløper av den nederlandske. Delftware er den vanlige betegnelsen på fajanse iStorbritannia. De ledende produksjonssentrene varLondon (Lambeth),Bristol ogLiverpool. Men det var førstWedgwoods flintgods som gjorde England til en ledende keramikkprodusent.
Religiøse emigranter fraNederland grunnla i 1661 en fajansefabrikk i Hanau vedFrankfurt. Herfra spredte fajanseteknikken seg raskt over Tyskland. Fra begynnelsen av 1600-tallet kjennes riktignok en gruppe fajanse iHamburg. Denne er trolig tilvirket av portugisiske keramikere som holdt til i byen, idet Hamburg hadde nær kontakt medPortugal.
1700-tallet
Det er imidlertid tradisjonen fra Delft og Hanau som preger den meget omfattende tyske fajanseindustrien på slutten av 1600-tallet og i det følgende århundret. Noen kjente fabrikker er – foruten Hanau – Frankfurt, Höchst,Fulda, Ansbach,Nürnberg og (iSchleswig-Holstein)Kiel, Kellinghusen,Eckernförde,Schleswig og flere. De nordiske fabrikkene hører til samme krets som de tyske. Den første nordiske fajansefabrikken ble anlagt iKøbenhavn i 1722, den svenskeRörstrandfabrikken fulgte i 1726, mens Norge fikk sin ledende fajansefabrikkHerrebøe vedHalden i 1759. Omtrent samtidig ble fajanseproduksjon satt i gang avHans Nicolai Bruun iDrammen.
1700-tallet var fajansens store tid i Mellom- og Nord-Europa, men i dette århundret kom også det første europeiske porselenet og det engelskeflintgodset. Porselenet kom til å fylle luksusbehovet, mens det billige og solide engelske flintgodset fylte hverdagsbehovet. Dermed hadde den ekte fajansen foreløpig utspilt sin rolle omkring 1800. Senere er den tatt opp igjen, men da som et medium for spesielle kunstneriske uttrykk.
Teknikk
Når den malte dekorasjon påføres en fajanse, er den ubrente glasuren sterkt sugende. Dermed utfordres dekoratøren til en rask, umiddelbar penselføring, og fargens fylde avhenger av hvordan den er påført. Paletten er sterkt begrenset, idet man bare har kontroll over et fåtall fargestoffer i den høye temperaturen som er nødvendig når glasuren med den malte dekorasjonen blir brent.Koboltblått er lettest, dessuten manganfiolett, dernestgult oggrønt. Ved en rikere palett blir fargene påført etter glaseringen og brent fast ved en lavere temperatur. Man oppnår da ikke fajansens spesielle karakter.
Betegnelsen fajanse er blitt benyttet også omengelsk flint, der selve skjerven er hvit under en gjennomsiktig glasur, ofte med en overført trykt dekor (transfer print), slik vi kjenner den fra blant annetEgersunds Fayancefabrik.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Opstad, Lauritz (1992).Boken om Herrebøe fajansene, C. Huitfeldt Forlag
- Sjøvold, Aase Bay (1998).Hans Nicolai Bruuns Fajansefabrikk i Drammen 1760–1780, Drammens Museum
Spansk fajansekanne fra 1400-tallet. Museo de Arte de Cataluña, Barcelona
Tallerken i fajanse med malt motiv, utført av «Pagode-maleren» for Hans Nicolai Bruuns Fajansefabrikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
