Europium brukes blant annet isparepærer. Disse gir ut blått, grønt og rødt lys, slik at det resulterende lyset ser hvitt ut. Den blå fargen kommer fra strontiumfosfat, Sr₃(PO₄)₂,dopet medtoverdigeioner av europium, mens den røde fargen kommer fra en blanding avyttrium og europium, hvor europium ertreverdig. Det grønne lyset kommer fra enlantan-terbium-cerium-blanding.

Fordi europium har høyt innfangningstverrsnitt fornøytroner, blir det også brukt ikontrollstaver ikjernereaktorer.

Fra 1964 ble europium brukt som tilsetning til defosforene som gir den røde fargen ibilderør. Disse fosforene består av yttriumvanadat, YVO₄, eller yttriumoksid, Y₂O₃, som er tilsatt små mengder europiumoksid. I dagensflatskjermer benyttes ikke slike fosforer, men i stedet kan det væreorganiske forbindelser av europium som gir fargen.

Steiner fraMånens overflate inneholder langt mer europium enn forventet utifra forekomsten påJorden. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt. En teori er at Månen ble dannet ved at Jorden tidlig isolsystemets historie ble truffet av et veldig stort objekt. Det som skulle utvikle seg til Månen ble da sendt i bane rundt Jorden. Månen tiltrakk seg annet stjernestøv og vrakgods og utviklet en annen konsentrasjon av europium enn jorda.

Europium er til stede ioksidasjonstrinn II på Månen, mens oksidasjonstrinn III er vanlig på Jorden. Det betyr at mineralene på månen ble laget under merreduserende forhold enn de vi har hatt på Jorden.

I sinekjemiske forbindelser er europium for det meste treverdig (oksidasjonstall III), men det kan også opptre som toverdig. I vann er treverdigeioner stabile og de svakt rosa farget. Toverdige ioner virker reduserende, og er fargeløse eller strågule. Den viktigste europiumforbindelsen er europium(III)oksid.

I naturen eksisterer europium i toisotoper:¹⁵¹Eu (47,8 prosent) og¹⁵³Eu (52,2 prosent). Den siste isotopen erradioaktiv med enhalveringstid på entrillion år.