eter (fysikk)
Eter er et tenkt stoff som man tidligere trodde at himmellegemene beveget seg i oglyset forplantet seg i. Dette stoffet, eller materien, ble også kaltverdenseteren.
Fysikkens 'eter' er noe annet enn de kjemiske forbindelseneetere, som er en gruppe organiske forbindelser.
Ordet 'eter' har også vært brukt i sammenheng medradiobølger. Man sa at 'radiobølgene beveger seg gjennom eteren'. Dette er den eteren somJames Clerk Maxwell omtalte i sammenheng med sin teori for elektromagnetiske fenomener.
René Descartes forsøkte å forklare det kopernikanske verdensbilde (seNicolaus Copernicus) ved å anta atverdensrommet var fylt med en virvlende eter som pressetplanetene inn i sine baner rundtSolen. Forestillingen om eter som formidler av mekanisk kraft ble forlatt etter atIsaac Newton i sin gravitasjonslov gjorde rede for planetbevegelsene uten å benytte eterbegrepet.
Lyseter
Newton utformet også en lysteori hvor han antok atlys ble overført ved hjelp av små partikler (korpuskler) og ikke trengte et medium å forplante seg i.
Hans samtidige,Christiaan Huygens, utformet imidlertid en teori om lys som eterbølger. Denne teorien så ut til å ha blitt bekreftet daAugustin Fresnel ogThomas Young på begynnelsen av 1800-tallet påviste fenomener som bøyning,interferens ogpolarisasjon av lys, fenomener som ikke kunne forklares ved korpuskelteorien på noen enkel måte.
Omtrent samtidig gjordeMichael Faraday undersøkelser av elektriske og magnetiske fenomener, og han forklarte sine resultater ved å anta at kraftvirkningen mellom ladningene ble formidlet gjennom et medium, en eter, omtrent på samme måte som mekaniske krefter overføres gjennom et elastisk medium.
Faradays teorier ble videre utviklet av James Clerk Maxwell, som viste at lys kunne forklares som et elektromagnetisk fenomen, slik at lyseter og elektromagnetisk eter var det samme. Den eksperimentelle bekreftelsen på dette kom 1888 daHeinrich Hertz påvisteelektromagnetiske bølger.
Eterens egenskaper
I siste halvdel av 1800-tallet var mange fysikere opptatt av å undersøke en mulig analogi mellom elektromagnetisk eterteori oghydrodynamikk. Ett eksempel er nordmannenCarl Antons Bjerknes' sammenligninger av kreftene mellom pulserende kuler i en væske og elektrisk ladde kuler.
For å få teorien til å stemme, måtte eteren tillegges mange merkverdige egenskaper. For eksempel måtte den ha enmassetetthet som var ca. 1012 ganger tettheten til vann, men samtidig måtte den ikke yte motstand når himmellegemene beveget seg gjennom den.
Den alvorligste vanskeligheten var forbundet med bestemmelser avlyshastigheten. På den ene side viste astronomiske undersøkelser (avlysaberrasjon) at lyset beveget seg med konstant hastighet i verdensrommet, slik at eteren måtte være i ro. På den annen side visteMichelson-Morley-eksperimentet i 1887 at lyshastigheten var konstant i forhold til Jorden, så eteren måtte følge med Jorden i dens bevegelse.
I 1904 lyktes detHendrik Antoon Lorentz å samordne disse fenomenene i matematiske formler (lorentztransformasjonen), men man hadde derved tillagt eteren så mange underlige egenskaper at man vanskelig kunne få noen fysisk forestilling om hva den egentlig var.
Eterbegrepet i dag
DaAlbert Einstein fremsatte sin spesiellerelativitetsteori i 1905, gav han avkall på forestillingen om eter. Videre utforming av relativitetsteorien ogkvantefysikken har ført til at eteren ikke lenger ansees som noen fysisk realitet. De fenomener man tidligere forklarte ved å tillegge en eter spesielle egenskaper, beskrives nå som følger av egenskaper ved rommet og tiden selv og den energien som finnes der.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
