Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon
Ert
Ert. Av/Shutterstock.Avgrensa gjenbruk

ert

Pisum sativum blomar
Pisum sativum frukt
Sukkererter
Belg av åkerert.
Åkerert. Biletet er henta frå papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Av/KF-arkiv ※.

Global produksjon av tørkede erter, 1961-2021

tidspunkt
19617346299
196211315849
196311544615
196413197241
196510067599
19669122186
19678463586
19688798292
19699265466
19709120712
19718969278
19728563938
19739303171
19749931912
19757617880
197610346735
19778857728
197810110118
19797351030
19809382151
19817669976
19829583430
198310956040
198411620086
198512380646
198611985317
198714994708
198815199191
198915182891
199016637456
199112342227.76
199213411910.55
199314815141.26
199414323297.26
199511470350.51
199610848580.11
199712152882.36
199812389764.77
199910953584.18
200010712850.69
200110352985.63
20029616650.67
20039887112.81
200411744206.13
200511279450.22
20069775465.98
20079134982.99
20089768669.33
200910395952.59
201010502924.08
201110278737.75
201210638145.19
201311276816.88
201411709552.01
201511930104.34
201614916778.28
201716310356.1
201813436002.15
201914034340.63
202014742987.25
202112403521.85
Kilde:FAOSTAT

Global produksjon av erter, ferske, 1961-2021

tidspunkt
19613788013
19623939899
19634010987
19644092846
19654260058
19664303788
19674782957
19684745203
19694783125
19704716649
19714898252
19724857467
19735219266
19745798310
19755541440
19764980383
19775522643
19785332986
19795622576
19805391800
19815663499
19825976155
19835475454
19846181452
19856274177
19865879432
19875988723
19886120047
19896942614
19907491306
19917477983.69
19927868477.58
19937719401.48
19948832132.9
19959350202
19969165736.59
19979994596.76
199810728296.15
199911390431.41
200012144457.33
200112368260.63
200211738778.39
200312347575.93
200412607751.64
200513116760.19
200614053713.36
200714626868.47
200814867152.1
200915680887.86
201015930478.01
201116916713.58
201217002871.78
201317364795.15
201417367106.82
201519349439.76
201618624179.25
201719688699.92
201819605271.77
201919738011.47
202020247758.69
202120529759.32
Kilde:FAOSTAT

Ert er eiplanteslekt ierteblomfamilien. Det finst seks artar i slekta, utbreidd i middelhavslanda og Vest-Asia. Hageert og åkerert blir dyrka somnyttevekstar. Dei høge ertene som blir dyrka i hagar, treng oppstøtting. Konservesert blir dyrka på åker utan oppstøtting og blir hausta med ein spesialmaskin. Dei må bli fryst eller hermetisert raskt etter tresking. Ert er den viktigaste grønnsakkonserven i Noreg.

Faktaboks

Også kjend som

erteslekta

Beskriven av

Carl von Linné

Årleg global produksjon
20,5 millioner tonn (2021)
Årleg norsk produksjon
4 000 tonn (2021)

Hageerter har spelt ei sentral rolle i korleis vi forstårgenetikk. Den moderne arvelæra starta i 1866 då munkenGregor Mendel publiserte kryssingsforsøka sine på erter.

Tilhøyrande emnesider

Tema:
Kulturplanter

Skildring

Erter er eittårige, glatteurter med svakstengel, og dei klatrar ved hjelp av likefinna blad.Biblada er store.

Hageert

Hageert (P. sativum) har kvite blomar som sit to saman i bladhjørna, og grøne eller gule frø. Det finst fleire varietetar og ei mengd sortar (kultivarar):

  • Pillerter har runde frø. Dei kan haustast når frøa er utvaksne, men framleis grøne og søte, men står for det meste til full modning (gule erter).
  • Mergerter har meir rynkete og søtare frø enn pillerter. Dei blir dyrka som konservesert (til hermetisering). Heile planten blir hausta før frøa er modne. Belgene (skolmene) har hos begge seig innerhinne som ikkje kan brukast.
  • Sukkererter har runde frø og belger utan innerhinne, og som ung kan heile belgen med dei søte frøa brukast. Dei kan etast ferske, kokte, steikte eller stua. Det finst to hovudtypar sukkererter: sukkererter med flate belger, som blir mest dyrka i Noreg, og brytsukkererter med rundt tverrsnitt
  • Mergsukkererter er ei kryssing mellom sukker- og mergerter og har søte frø og hinnefrie belger.
  • Brytsukkererter ogbrytmergerter har tjukk, kjøtfull belgvegg.

Åkerert

Åkerert (P. arvense)har fiolette til purpurraude blomar. Frøa er grå eller brune, av og til flekkete, og blir mørke ved koking. Det er ein svært gammal kulturvekst, noko funn frå bronsealderen i dei mellomeuropeiskepælebygningane viser. Åkerert blir dyrka ein del som fôrplante. I Noreg har åkerert gjerne vore dyrka saman med ein stivstråahavresort, men er no lite brukt.

Næringsverdi

Frosne hageerter inneheld cirka 20 milligramvitamin C, 200 milligramkalium, 7,0 gramkostfiber, 80 prosent vatn, 0,4 gram feitt og 262kilojoule tilført energi per 100 gram etande vare.

Friske sukkererter inneheld cirka 21 milligram vitamin C, 170 milligram kalium, 6,0 gram kostfiber, 83 prosent vatn, 0,2 gram feitt og 167 kilojoule tilførte energi per 100 gram etande vare.

I tillegg til å bidra til eit magert kosthald er erter (og andre belgfrukter) særleg viktig ernæringsmessig på grunn av proteinkvaliteten. Ved å kombinere erter med kornvarer vil ein oppnå tilfredsstillande proteinkvalitet i eitvegetarisk kosthald fordi aminosyresamansetninga i erter og kornvarer utfyller kvarandre. Erter blir selde frosne, tørka eller hermetiserte.

Dyrking

Dei høge ertene som blir dyrka i hagar, treng oppstøtting. Konservesert blir dyrka på åker utan oppstøtting; dei er meir småvaksne og kan såast tett. I motsetnad til hageert blir ikkje konservesert handplukka i fleire omgangar. Når frøa har nådd eit nøye bestemt utviklingstrinn, blir heile plantemassen hausta med spesialmaskin. Ved konservesfabrikken blir ertene ferdig konserverte få timar etter hausting. Sjølve dyrkinga blir organisert somkontraktdyrking. Ert er den viktigaste grønnsakkonserven i Noreg.

Systematikk

Det finst seks artar i slekta, men to av dei, hageert og åkerert, blir ofte rekna som ein og same art.

Folketru

I gamle dagar tok folk ulike varsel av ertene. Viss ertestenglane la seg utover åkerkantane, skulle hausten bli mild; la dei seg innover, skulle hausten bli kald. Viss ein strauk vorter med ei ert og grov erta ned i jorda, skulle vorta forsvinne når erta rotna.

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
102026
GBIF-ID
2940361
Artikkelen inneheld tekst frå:
Sist oppdatert:
,sjå alle endringar
avgrensa gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: Store norske leksikon (2005-2007):ert iStore norske leksikon på snl.no. Henta frå https://snl.no/ert

Bidra

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarleg forErteblomstfamilien

Unni Vik
Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet
OsloMet
er ein av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp