
ert




Global produksjon av tørkede erter, 1961-2021
tidspunkt | |
---|---|
1961 | 7346299 |
1962 | 11315849 |
1963 | 11544615 |
1964 | 13197241 |
1965 | 10067599 |
1966 | 9122186 |
1967 | 8463586 |
1968 | 8798292 |
1969 | 9265466 |
1970 | 9120712 |
1971 | 8969278 |
1972 | 8563938 |
1973 | 9303171 |
1974 | 9931912 |
1975 | 7617880 |
1976 | 10346735 |
1977 | 8857728 |
1978 | 10110118 |
1979 | 7351030 |
1980 | 9382151 |
1981 | 7669976 |
1982 | 9583430 |
1983 | 10956040 |
1984 | 11620086 |
1985 | 12380646 |
1986 | 11985317 |
1987 | 14994708 |
1988 | 15199191 |
1989 | 15182891 |
1990 | 16637456 |
1991 | 12342227.76 |
1992 | 13411910.55 |
1993 | 14815141.26 |
1994 | 14323297.26 |
1995 | 11470350.51 |
1996 | 10848580.11 |
1997 | 12152882.36 |
1998 | 12389764.77 |
1999 | 10953584.18 |
2000 | 10712850.69 |
2001 | 10352985.63 |
2002 | 9616650.67 |
2003 | 9887112.81 |
2004 | 11744206.13 |
2005 | 11279450.22 |
2006 | 9775465.98 |
2007 | 9134982.99 |
2008 | 9768669.33 |
2009 | 10395952.59 |
2010 | 10502924.08 |
2011 | 10278737.75 |
2012 | 10638145.19 |
2013 | 11276816.88 |
2014 | 11709552.01 |
2015 | 11930104.34 |
2016 | 14916778.28 |
2017 | 16310356.1 |
2018 | 13436002.15 |
2019 | 14034340.63 |
2020 | 14742987.25 |
2021 | 12403521.85 |
Global produksjon av erter, ferske, 1961-2021
tidspunkt | |
---|---|
1961 | 3788013 |
1962 | 3939899 |
1963 | 4010987 |
1964 | 4092846 |
1965 | 4260058 |
1966 | 4303788 |
1967 | 4782957 |
1968 | 4745203 |
1969 | 4783125 |
1970 | 4716649 |
1971 | 4898252 |
1972 | 4857467 |
1973 | 5219266 |
1974 | 5798310 |
1975 | 5541440 |
1976 | 4980383 |
1977 | 5522643 |
1978 | 5332986 |
1979 | 5622576 |
1980 | 5391800 |
1981 | 5663499 |
1982 | 5976155 |
1983 | 5475454 |
1984 | 6181452 |
1985 | 6274177 |
1986 | 5879432 |
1987 | 5988723 |
1988 | 6120047 |
1989 | 6942614 |
1990 | 7491306 |
1991 | 7477983.69 |
1992 | 7868477.58 |
1993 | 7719401.48 |
1994 | 8832132.9 |
1995 | 9350202 |
1996 | 9165736.59 |
1997 | 9994596.76 |
1998 | 10728296.15 |
1999 | 11390431.41 |
2000 | 12144457.33 |
2001 | 12368260.63 |
2002 | 11738778.39 |
2003 | 12347575.93 |
2004 | 12607751.64 |
2005 | 13116760.19 |
2006 | 14053713.36 |
2007 | 14626868.47 |
2008 | 14867152.1 |
2009 | 15680887.86 |
2010 | 15930478.01 |
2011 | 16916713.58 |
2012 | 17002871.78 |
2013 | 17364795.15 |
2014 | 17367106.82 |
2015 | 19349439.76 |
2016 | 18624179.25 |
2017 | 19688699.92 |
2018 | 19605271.77 |
2019 | 19738011.47 |
2020 | 20247758.69 |
2021 | 20529759.32 |
Ert er eiplanteslekt ierteblomfamilien. Det finst seks artar i slekta, utbreidd i middelhavslanda og Vest-Asia. Hageert og åkerert blir dyrka somnyttevekstar. Dei høge ertene som blir dyrka i hagar, treng oppstøtting. Konservesert blir dyrka på åker utan oppstøtting og blir hausta med ein spesialmaskin. Dei må bli fryst eller hermetisert raskt etter tresking. Ert er den viktigaste grønnsakkonserven i Noreg.
Faktaboks
- Også kjend som
erteslekta
- Vitskapeleg namn
- Pisum
- Beskriven av
Carl von Linné
- Årleg global produksjon
- 20,5 millioner tonn (2021)
- Årleg norsk produksjon
- 4 000 tonn (2021)
Hageerter har spelt ei sentral rolle i korleis vi forstårgenetikk. Den moderne arvelæra starta i 1866 då munkenGregor Mendel publiserte kryssingsforsøka sine på erter.
- Les meir omgenetikken til ertene.
Skildring
Hageert
Hageert (P. sativum) har kvite blomar som sit to saman i bladhjørna, og grøne eller gule frø. Det finst fleire varietetar og ei mengd sortar (kultivarar):
- Pillerter har runde frø. Dei kan haustast når frøa er utvaksne, men framleis grøne og søte, men står for det meste til full modning (gule erter).
- Mergerter har meir rynkete og søtare frø enn pillerter. Dei blir dyrka som konservesert (til hermetisering). Heile planten blir hausta før frøa er modne. Belgene (skolmene) har hos begge seig innerhinne som ikkje kan brukast.
- Sukkererter har runde frø og belger utan innerhinne, og som ung kan heile belgen med dei søte frøa brukast. Dei kan etast ferske, kokte, steikte eller stua. Det finst to hovudtypar sukkererter: sukkererter med flate belger, som blir mest dyrka i Noreg, og brytsukkererter med rundt tverrsnitt
- Mergsukkererter er ei kryssing mellom sukker- og mergerter og har søte frø og hinnefrie belger.
- Brytsukkererter ogbrytmergerter har tjukk, kjøtfull belgvegg.
Åkerert
Åkerert (P. arvense)har fiolette til purpurraude blomar. Frøa er grå eller brune, av og til flekkete, og blir mørke ved koking. Det er ein svært gammal kulturvekst, noko funn frå bronsealderen i dei mellomeuropeiskepælebygningane viser. Åkerert blir dyrka ein del som fôrplante. I Noreg har åkerert gjerne vore dyrka saman med ein stivstråahavresort, men er no lite brukt.
Næringsverdi
Frosne hageerter inneheld cirka 20 milligramvitamin C, 200 milligramkalium, 7,0 gramkostfiber, 80 prosent vatn, 0,4 gram feitt og 262kilojoule tilført energi per 100 gram etande vare.
Friske sukkererter inneheld cirka 21 milligram vitamin C, 170 milligram kalium, 6,0 gram kostfiber, 83 prosent vatn, 0,2 gram feitt og 167 kilojoule tilførte energi per 100 gram etande vare.
I tillegg til å bidra til eit magert kosthald er erter (og andre belgfrukter) særleg viktig ernæringsmessig på grunn av proteinkvaliteten. Ved å kombinere erter med kornvarer vil ein oppnå tilfredsstillande proteinkvalitet i eitvegetarisk kosthald fordi aminosyresamansetninga i erter og kornvarer utfyller kvarandre. Erter blir selde frosne, tørka eller hermetiserte.
Dyrking
Dei høge ertene som blir dyrka i hagar, treng oppstøtting. Konservesert blir dyrka på åker utan oppstøtting; dei er meir småvaksne og kan såast tett. I motsetnad til hageert blir ikkje konservesert handplukka i fleire omgangar. Når frøa har nådd eit nøye bestemt utviklingstrinn, blir heile plantemassen hausta med spesialmaskin. Ved konservesfabrikken blir ertene ferdig konserverte få timar etter hausting. Sjølve dyrkinga blir organisert somkontraktdyrking. Ert er den viktigaste grønnsakkonserven i Noreg.
Systematikk
Det finst seks artar i slekta, men to av dei, hageert og åkerert, blir ofte rekna som ein og same art.
Folketru
I gamle dagar tok folk ulike varsel av ertene. Viss ertestenglane la seg utover åkerkantane, skulle hausten bli mild; la dei seg innover, skulle hausten bli kald. Viss ein strauk vorter med ei ert og grov erta ned i jorda, skulle vorta forsvinne når erta rotna.
Les meir i Store norske leksikon
Faktaboks
- Vitskapeleg namn
- Pisum
- Artsdatabanken-ID
- 102026
- GBIF-ID
- 2940361
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må vere logga inn for å kommentere.