Endospermen hos nakenfrøete planter kallesprimær endosperm. Den er en del av det samme vevet som gir opphav til de hunnlige kjønnsorganene (arkegonier) med eggceller i frøemnet (storsporehuset). Både eggcellene og endospermen har ett sett medkromosomer (de erhaploide), og stammer fra en haploid makrospore som har delt seg gjentatte ganger. Endospermen og arkegoniene utgjør sammen megagametofytten, den haploide generasjonen hos nakenfrøete planter.

Endospermen hosdekkfrøete planter kallessekundær endosperm. Den oppstår i frøemnet under såkalt dobbelt befruktning, som er spesielt for denne plantegruppen.Pollenslangen slipper to sædkjerner ut iembryosekken. Den ene befrukter eggcellen og danner kimen, mens den andre befrukter en eller flere cellekjerner (polkjerner) som befinner seg i en celle i midten av embryosekken kalt sentralcellen. Cellekjernen som oppstår fra den andre sædkjernen og polkjernen(e) gir opphavet til endospermen, enten gjennom gjentatt celledeling, eller ved at cellekjernen først mangedobler seg før det oppstår cellevegger og celledeling begynner.

De fleste dekkfrøete arter har to haploide polkjerner, og siden sædkjernen også er haploid, får endospermen tre sett med kromosomer (triploid). Hos noen arter utvikler embryosekken seg på en annen måte, slik at den inneholder et annet antall polkjerner eller et annet antall sett med kromosomer i polkjernene. Slike arter gir dermed opphav til en endosperm med annerledes antall sett med kromosomer (annerledesploidi). Arter i liljeslekta (Lilium) har for eksempel to polkjerner, hvorav den ene er haploid og den andre er triploid. Når sædkjernen smelter sammen med disse dannes dermed endosperm med fem sett med kromosomer (pentaploid). Arter i blant annet nøkkeroseordenen (Nymphaeales) har én haploid polkjerne, slik at endospermen blir diploid. I tillegg til disse eksemplene finnes flere andre varianter av utvikling av embryosekken som gir opphav til endosperm som ikke er triploid.