Embryosekken oppstår fra en eller flere såkalte megasporer. Disse megasporene er hunnlige kjønnsceller som dannes fra en celle kalt megasporemorcellen.

I frøemnekjernen liggerarkespor, etcellevev som gir opphav til en celle kalt arkesporcellen. Denne deler seg til to celler, parietalcellen og megasporemorcellen. Parietalcellen gir opphav til et vev kalt parietalvevet, som skyver megasporemorcellen nedover. Megasporemorcellen gjennomgårmeiose, den formen forcelledeling som gir opphav til kjønnsceller. De fire kjønnscellene som dannes gjennom to celledelinger i meiosen er megasporene, og har ett istedenfor to settkromosomer.

Hos noen arter foregår megasporogenesen uten at det dannescellevegger rundt alle de nye cellekjernene (uten cellularisering). Hos noen, som artene iløkslekta, dannes det cellevegger ved den første celledelingen i meiosen. Den ene cellen som oppstår, dør, mens cellekjernen i den andre cellen deler seg uten at det dannes cellevegger, slik at resultatet blir én celle med to cellekjerner. Hos andre, som for eksempel noen arter ililjefamilien, foregår meiosen uten at det dannes cellevegger i det hele tatt, slik at den ender med én celle med fire cellekjerner.

Prosessen der en eller flere av de fire megasporene utvikler seg til en embryosekk, kalles megagametogenese. Plantehormoneneauxin,cytokinin ogbrassinosteroider har en viktig funksjon i utviklingen av embryosekken. Hos de fleste artene foregår megagametogenesen slik at den modne embryosekken inneholder sju celler og åtte cellekjerner, som beskrevet i de følgende avsnittene:

Tre av megasporene dør, og den fjerde begynner å vokse og utvikler seg til embryosekken. Dette skjer ved at cellekjernen i den gjenlevende megasporen deler segmitotisk i tre omganger, så den til slutt inneholder åtte cellekjerner.

Fire av cellekjernene i megasporen befinner seg i den enden av megasporen som ligger nærmestmikropylen i frøemnet, mens de andre fire befinner seg i den enden som ligger nærmest frøemnestrengen, som fester frøemnet til fruktveggen (chalaza-enden).

En cellekjerne fra hver gruppe drar så inn til midten av megasporen. Disse to cellekjernene kalles sentralkjernene, og gir som nevnt tidligere i artikkelen opphav til frøetsendosperm etter å ha blitt befruktet. De danner sammen én celle kalt sentralcellen.

De gjenværende cellekjernene i hver ende av megasporen danner cellevegger.

Eggcellen og synergidecellene som da dannes, kalles sammen eggapparatet og ligger som tidligere beskrevet i mikropyle-enden av frøemnet. Når enpollenslange vokser inn i frøemnet, slipper den sædkjernene den inneholder inn i en avsynergidecellene, som så løser seg opp før sædcellene befrukter eggcellen og sentralkjernen(e).

Antipodecellene som oppstår i chalaza-enden dør som sagt ofte etter kort tid. De har invaginering avcellemembranen, og deltar sannsynligvis i næringsutveksling. Ikorsblomstfamilien forsvinner antipodene før befruktningen skjer. Igressfamilien deler antipodene seg i flere celler.

Hos noen arter utvikler embryosekken seg fra en celle som inneholder fire megasporer. En av disse megasporene deler seg mitotisk i to omganger så det dannes fire cellekjerner – tre av disse danner eggcellen og synergidene, mens den fjerde blir en av sentralkjernene. De tre andre kjernene smelter sammen til entriploid cellekjerne. Denne deler seg også mitotisk i to omganger, og danner tre triploide antipodeceller og en triploid sentralkjerne. Endospermen hos slike arter blir dermed pentaploid, idet den dannes av enhaploid sædkjerne, en haploid sentralkjerne og en triploid sentralkjerne.

Denne formen for megagametogenese kallesFritillaria-typen etterruteliljeslekta, og finnes blant annet i denne slekten og ililjeslekta.

Hos arter i blant annetnattlysslekta og nøkkeroseordenen (Nymphaeales) skjer megasporogenesen som hosPolygonum-typen, men det skjer bare to mitotiske celledelinger under megagametogenesen, slik at det dannes fire cellekjerner istedenfor åtte. I embryosekken til slike arter mangler antipodecellene, og det er bare en haploid sentralkjerne. Endospermen hos slike arter blir dermeddiploid. Denne formen for megagametogenese kallesOenothera-typen etter nattlysslektas greske navn.

I tillegg finnes flere andre variasjoner i megagametogenesen (også flere enn de som er nevnt nedenfor):

Adoxa-typen finnes blant annet hosmoskusurt og noen arter ihylleslekta. Embryosekken hos disse artene dannes av alle fire megasporene. Disse gjennomgår én mitotisk kjernedeling, slik at embryosekken får åtte cellekjerner.

I den såkalteDrusa-typen dannes embryosekken av alle de fire megasporene, og det skjer to mitotiske kjernedelinger slik at embryosekken får seksten cellekjerner. Tolv av disse blir til antipodeceller. Denne formen for embryosekk har blant annet blitt observert i maiblomslekta.