embetsmann
Embetsmann er i Norge betegnelse for en statstjenesteperson som er utnevnt i sin stilling (embete) avKongen i statsråd etterGrunnloven § 21 og har fått utnevnelsesbrev, kaltbestalling. I Grunnloven brukes bare begrepetembetsmann, menembetskvinne ellerembetsperson er vanligesynonymer både i dagligtale og i offentlige dokumenter.
Faktaboks
- Også kjent som
embetsperson, embetskvinne
Embetsmenn har en høyere statlig stilling. Embetsmenn inngår i det vi kallerembetsverket. Mens betegnelsen embetsverk gjerne brukes for å skille ansatte idepartementer ogdirektorat fra departementenes politiske ledelse, kan imidlertid embetsmenn inneha svært forskjellige stillinger. Noen stillinger er regulert i Grunnlovens § 22, men det enkelte fagdepartement kan i tillegg bestemme hvilke stillinger som skal være embeter. Embetsmenn har lydighets- ogtroskapsplikt til konstitusjonen ogkongen. Fram til 2020 måtte alle embetsmenn avleggeembetsed eller embetsforsikring.
Det kan skilles mellom typer av embetsmenn avhengig av om de er «avsettelige av Kongen» og «avsettelige ved dom».
I kategorien embetsmenn «avsettelige av Kongen» inngårstatsrådene ogstatssekretærene i den til enhver tid sittenderegjering, embetsmenn som er ansatt vedStatsministerens kontor, i departementene, idiplomatiet ellerkonsulatvesenet. For eksempel regnes ansatte i departementene frabyråsjef og oppover i stillingshierarkiet som embetsmenn. I tillegg inngår enkelte stillinger somstatsforvalterne, sjefer forregimenter og andremilitære korps,kommandanter på festninger og høystbefalende påkrigsskip. Denne typen embetsmenn kan altså avskjediges vedkongelig resolusjon, uten dom.
I kategorien «avsettelige ved dom» inngår alle andre embetsmenn, inkludert for eksempeldommere, embetsmenn iforsvaret og ipolitiet. Denne typen embetsmenn kan altså ikke avskjediges ved kongelig resolusjon, kun etter dom. Hensikten er å sikre disse embetsmennenes uavhengighet overfor Kongen og regjeringen.
Utnevnelse, forflytting og avskjedigelse
I noen tilfeller gjelder krav om minstealder for embetsmenn, som forhøyesterettsdommere ogstatsråder.
Embetsmenn utnevnes normalt i faste stillinger, men kan også konstitueres i kortere perioder for å utføre et bestemt oppdrag, ved nyetableringer og endringer eller som vikar. Det har blitt vanlig at embetsmenn, med unntak avdommere, utnevnes pååremål.
For statsråder gjelder særskilte regler. Disse er avhengig av Stortingets tillit for å inneha sine stillinger og er konstitusjonelt forpliktet til å gå av dersom de blir møtt medmistillit i Stortinget.
Embetsmenn kan som hovedregel ikke forflyttes mot sin vilje. Regelen er imidlertid modifisert for militære embetsmenn (forsvaret) ogdiplomater (utenrikstjenesten).
Embetsmenn kan ikke sies opp i sine stillinger, de må avskjediges ved kongelig resolusjon eller dom. Det skal mye til å avskjedige en embetsmann. Avskjedigelsen må enten være begrunnet i visse lovstridige handlinger, eller i at embetsmannen vedvarende er ute av stand til å ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte.
Embetsmenn slutter normalt i stillingen fordi de har nådd aldersgrensen eller går over i annen stilling. Når en embetsmann slutter i stillingen, kalles det «avskjed». Avgjørelse om avskjed av embetsmenn skal fattes i statsråd ved kongelig resolusjon, jamfør Grunnloven § 22. Myndighet til å fatte avgjørelse om avskjed etter søknad eller oppnådd aldersgrense er delegert til det aktuelle departement. Avskjed av statsråder og statssekretærer besluttes imidlertid i statsråd.
Enkelte embetsmenn som slutter gis «avskjed i nåde», og beholder sin embetstittel og rang.
Historikk
De tradisjonelle embetsmenn varoffiserer ogprester.Embetsstanden vokste sterkt på 1600- og 1700-tallet. Danske sivile og tyske militære embetsmenn utgjorde den største gruppen.
Embetsmannsfamiliene var Norges ledende samfunnsgruppe, og de var stort sett selvrekrutterende. HistorikerenJens Arup Seip har brukt «embetsmannsstaten» som betegnelse på Norge i perioden 1814–1884. Han hevdet at i 1884 ble viktige deler av grunnlaget for embetsmennenes makthegemoni lagt i grus. Den gamle embetsmannsregjeringen måtte gå av etter at den ble stilt forriksrett og dømt etterstatsrådssaken, ogVenstre fikk regjeringsmakt. Innføringen avparlamentarismen gjorde også framtidige regjeringer avhengig av støtte fraStortinget og folkeflertallet.
Professorene veduniversitetene var embetsmenn fra 1813 til 1989. Med omorganiseringen av samfunnet og den eksplosive veksten i offentlige ansatte siden 1950- og 1960-årene er skillet mellom embetsmenn og andre offentlige tjenestemenn ikke lenger så viktig.
Man har også søkt å redusere tallet på embetsutnevnelser for å begrense saksmengden istatsråd, og en rekke stillinger som tidligere var embeter, blir nå utnevnt avdepartementene.
I september 2021 oppnevnteStøre-regjeringen et utvalg som foretar en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av embetsmannsordningen og begrunnelsen for denne i dagens samfunn og arbeidsliv. Utvalget leverte sin utredning «Embetsordningen – i takt med tiden» (NOU 2023:21) 19. juni 2023.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forOffentlig politikk og administrasjon
