Ekornet er et lite dyr med rundt hode, store øyne og store ører med en lang dusk av stive hår. Kroppen er slank og halen besatt med lange hår. Ryggen er rødbrun og buken hvit. Vinterpelsen er mye tykkere og gråere enn sommerpelsen. En fargevariant er nesten helt svart, men denne er sjelden i Norge. Kroppslengden er 20–25 centimeter, halen er 15–20 centimeter lang og vekten inntil 480 gram.

Ekorn lever både ibarskog ogløvskog. Det er dagaktivt og oppholder seg oppe i trærne det meste av tida, der det gjerne hopper fra tre til tre. Det kan også gå ned på bakken, både for å finne mat og for å forflytte seg mellom trærne. En stor del av dagen går med til å lete etter føde, både i trærne og på bakken. Ekornet spiserfrø,nøtter, ungeskudd og knopper,bark,blader ogblomster, dessutenlav ogsopp.Insekter,larver og fugleegg kan også stå på menyen.

Ekornethamstrer føde, det samler vinterforråd av særlig frø og nøtter, ettersom disse har god holdbarhet. Disse gjemmes enkeltvis og spredd på marken, idet ekornet graver dem litt ned i bakken og skjuler dem godt. De flyttes gjerne litt vekk fra funnstedet for at ikke andre dyr skal oppdage og stjele dem. Ekornet stapper da gjerne munnen full, bærer lasten et stykke vekk og hamstrer frøene enkeltvis. Disse lagrene er viktige for å overleve vinteren, og ekornet må ha god hukommelse for å huske alle gjemmestedene. Noen blir nok glemt, og slike frø kan spire. Ekornet bidrar dermed tilfrøspredning.

Flere ekorn kan samle seg ved en god fødekilde, for eksempel en fôringsautomat, og konkurransen kan da bli ganske hektisk. Da blir dominanshierarkiet tydelig. Leveområdene kan overlappe noe, men overlapper lite for hunner som ammer unger.

Ekornet er utbredt over store deler avEurasia, fraSpania tilStillehavet. INorge forekommer ekorn over store deler av landet helt opp tilFinnmark. PåVestlandet mangler det i enkelte strøk, og det mangler også på mange øyer. Ekornet erklassifisert som livskraftig i rødlista (LC).

Bestanden av ekorn kan variere mye i størrelse; toppår kalles forekornår.

Jakt på ekorn var tidligere utbredt i Norge, da var det et høyt skattet pelsvilt. Pelsverket kallesgråverk, fordi det er den grå vinterpelsen som brukes. På 1500- og 1600-tallet ble store mengder ekornskinn eksportert fra Norden til hele Europa.

Ifolketroen har ekornet spilt en rolle fra de eldste tider. Inorrøn mytologi farer ekornet(ratatoskr) opp og ned i asketreetYggdrasil for å sette ondt blod mellom ørnen i treets topp og ormen som gnager på treroten.

Hvis ekornet skiftet farge tidlig, sa man at det ble tidlig vinter. La ekornet seg inn på husene, var det varsel om et kaldt år, og enkelte steder skulle det varsledyrtid.

• gnagere
• frøspredning
• ekornår
• ekornjakt

• Wauters, Lucas A.; Zaninetti, Massimiliano; Tosi, Guido; Bertolino, Sandro (2004). «Is coat-colour polymorphism in Eurasian red squirrels (Sciurus vulgaris L.) adaptive?»Mammalia 68 (1): 37–48.