I utgangspunktet har det offentlige (stat ogkommune), den samme rettslige og faktiske rådighet over sine eiendommer og andre formuesgoder som private eiere. Det er det ingen særlige grenser for hvordan det offentlige kan disponere over egen eiendom og økonomiske ressurser i kraft av å være eier. Likevel er det offentlige bundet av ulike typer offentligrettslige lovbestemmelser som stiller særlige krav til og setter grenser for offentlige organers eierrådighet og evne til å forplikte seg økonomisk. Slike bestemmelser finnes for eksempel ikommuneloven om forsvarlig økonomiforvaltning, og iforvaltningsloven om inhabilitet. Forvaltningen er også bundet av generelle ulovfestede prinsipper om krav til saklighet, likebehandling og forholdsmessighet overfor borgerne.

I tillegg er det særlige grenser for det offentliges rådighet over eiendom som er anskaffet eller regulert til fri bruk for allmennheten, så langt dette ikke er begrunnet i hensynet til sikkerhet og tilgjengelighet for brukerne. Det kan da bli spørsmål om det kreves særskilt hjemmel i lov for begrensninger i allmennhetens bruk av sin rett til disse dersom reguleringen virker inngripende.

I en dom I 2021 konkluderte Høyesterett med at Trondheim kommunes forbud mot utleie av el-sparkesykler på kommunal grunn ikke kunne bestemmes i kraft av eierrådigheten. Forbudet måtte anses som utøvelse av offentlig myndighet som krevde hjemmel i lov. I vurderingen la Høyesterett vekt på at vedtaket gjaldt borgernes rett til ferdsel på offentlig vei.

• eiendomsrett
• juridisk person