Begrepet diskurs brukes på ulike måter i ulike fag, og begrepet har flere fagspesifikke betydninger. Begrepet er brukt i blant annetlingvistikk,idéhistorie,filosofi oglitteraturvitenskap. Innen disse tradisjonene betegner diskurs gjerne tankesett, forståelsesformer, eller de språklige, ideologiske, sosiale og institusjonelle betingelsene som gjør det mulig å forholde seg til verden på en bestemt måte.

Et eksempel på dette kan være enmedisinsk diskurs.Medisinen er en viktig samfunnsinstitusjon som består av for eksempelinstitusjoner (sykehus og rehabiliteringssentre),profesjoner (leger, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter) og konkretepraksiser (kirurgiske inngrep, behandling med medikamenter samt rehabilitering). Medisinen har imidlertid også egne former forspråk, egnehandlingsmønstre og egnetenkemåter.

Det er disse størrelsene diskursbegrepet forsøker å favne. I dagligtale kan man snakke om å ha «vondt i magen», mens en lege innenfor den medisinske diskursen vil forsøke å stille en mer presisdiagnose og finne den riktige måten å behandle det underliggende problemet på. Når en person går til legen eller legevakten fordi hen har vondt i magen, blir denne personen en pasient som trer inn i den medisinske diskursen.

For enlingvist vil diskursbegrepet først og fremst knytte seg til det som skjer i en tekstover setningsnivået. I en skriftlig tekst kan dette dreie seg om uformelle eller formelle sjangerkonvensjoner, som når en henvisning eller et notat i en pasientjournal blir skrevet på en bestemt måte. I en muntlig tekst kan det dreie seg om formen på endialog, som at legen er den som stiller spørsmål, og pasienten er den som svarer.

For enidéhistoriker kan diskursbegrepet betegne strukturer og prosesser som utfolder seg over lengre tid. Moderne medisin vokste frem særlig fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, både med hensyn til institusjonelle strukturer, rammer for profesjonsutdanning og samfunnsmessig betydning. Dette kan forstås som en prosess der den medisinske diskursen, med sitt mer presise vokabular og sin naturvitenskapelige forankring, tok over for andre, tidligere diskurser som betegnet kropp og sykdom.

Diskursbegrepet ligger til grunn for den tverrfaglige forskningsretningen diskursanalyse. Der forholder man seg særlig til forholdet mellomtekst ogkontekst. Teksten er det talte eller skrevneordet, mens konteksten i denne sammenhengen er alt som gir ordene mening og virkning, altså sosial betydning. Diskursanalyse er dermed knyttet både tilhumaniora, som er særlig opptatt av betydning og fortolkning, og tilsamfunnsvitenskapene, som er opptatt av sosiale relasjoner og funksjoner.

• diskursanalyse
• diskursiv tenkning